Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5. I drivisens favn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
sterkt angrepet. Det varte mange dager før den
voldsomme hjertebanken gav sig. Ja det gikk måne*
der, før jeg kunde arbeide hårdt, uten at mitt hjerte
begyndte å banke heftig, og år før jeg kom mig helt.
I 1922 rådet lægene mig endog til å gi op som forsker,
hvis jeg ønsket å leve. Ikke desto mindre har jeg
fortsatt mitt forskerarbeide siden da, og skulde gla*
delig idag, 55 år gammel, vedde på at jeg skulde
kunne fly fra de fleste 25 åringer.
Dette hendte omtrent ved nyttårstider, enda i
februar var jeg så svak, at det å klatre op en 50 fots
bakke i nærheten av «Maud» for å se «solen vende
tilbake», nesten gjorde ende på mig.
Tiltross for at våren nu kom, var vi allikevel omgitt
av is, som ikke brakk op som vanlig. Sommeren kom
og ennu lå vi innesluttet bak holmene. Det var åpent
vann utenfor dem, men problemet var å komme gjen*
nem de mellemliggende tusen meter gammel landis.
Med dr. Cooks middel fra «Belgica» i minne, boret vi
femti huller på linje i isen ut til åpent vann, i hvert
hull fylte vi sprengstoff og forbandt så ladningene
med en elektrisk kabel. Vi sprengte alle disse lad*
ninger samtidig. Til vår skuffelse skjedde tilsyne*
latende ingen ting. Ikke desto mindre var jeg sikker
på at ladningene måtte ha slått sprekker i isen, selv
om vi ikke kunde se dem. Ved å se efter i naviga*
sjonstabellene fant jeg ut, at høivannet vilde inntreffe
natten til 12te september. Mitt håp var at den used*
vanlige stigning denne aften vilde løfte isen, så de
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
