Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5. I drivisens favn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
usynlige sprekker vilde åpne sig og det tilsynelatende
hele flak bli brukket op i småbiter.
Jeg glemmer aldri natten til 12te september. Det
er et av de vakreste naturskuespill jeg nogen gang
har sett på de år jeg har ferdedes i polaregnene. Him*
melen var helt klar, og en strålende måne fikk land*
skapet til å glitre. På flere steder så vi isbjørner som
gikk omkring på isen. Samtidig med måneskinnet
hadde vi også praktfulle nordlys.
Vi stod på dekk og nød den vakre natt, og allikevel
var nervene spent ved tanken på hvor tvilsomt vårt
foretagende så ut hvad tidevannet angikk. Til sist
begynte det å knake ut fra den veien vi hadde laget
med våre eksplosive ladninger, og sikkert nok, snart
efter kom store sprekker tilsyne, og den solide over*
flate blev brukket i stykker. Vi kastet ikke tiden
bort, men kom oss ut i åpent vann.
Fra avgangen fra vinterleiren denne dag skriver
sig den eneste virkelige tragedie under hele mitt
arbeide som polarforsker. Mannskapet bestod av ti
menn. En av dem, Tessem, led av konstant hodepine
og vilde gjerne få reise hjem. Dette var ikke så mer*
kelig, da vi allerede hadde vært et år underveis og
ikke engang hadde nådd det sted, hvor vi regnet at
ekspedisjonen skulde begynne. Vi måtte enda ad*
skillige hundre mil østover, før vi kunde komme inn i
den nordgående strøm, som vi håpet vilde drive oss
over polen.
Jeg næret derfor ingen betenkeligheter ved å la
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
