Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5. I drivisens favn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ham gå, heller ikke ved å gjenta tillatelsen, da Knut*
sen erklærte at han var villig til å følge Tessem. På
en måte var jeg i realiteten glad, fordi det gav oss alle
en anledning til å sende post med hjem. Turen disse
to skulde gjøre, var i deres og våre øine bare barne*
mat for slike isvante karer som dem. Det var en tur
på ca. 800 kilometer over isen til Dickson øen — en
meget kortere, tur enn f. eks. den jeg foretok fra
Herschell øen til Fort Egbert og tilbake igjen, som
jeg har beskrevet i et tidligere kapitel. Disse karene
hadde ytterligere den fordel, at de var komplett
utstyrt i alle retninger. Da vi drog, vinket de farvel
til oss i det allerbeste humør, og vi gjengjeldte deres
hilsen uten tanke på annet enn at vi vilde treffe dem
igjen i Oslo, når vi kom tilbake. Skjebnen vilde det
imidlertid anderledes. Den ene blev funnet død ved
Dickson*øen. Den annen har man aldri hørt noget
mere til. Stakkars gutter! Det var to kjekke og tro*
faste kamerater, deres bortgang vil vi alle dypt sørge
over.
Med kurs østover passerte vi stredet mellem De
Nysibiriske øer og fastlandet, og kom ut i havet
østenfor dem. Dagen efter, den 20de september støtte
vi igjen på pakkisen, og da vi fant det håpløst å
komme videre, fortøiet vi ved iskanten og bestemte
farten og retningen av strømmen. Målingene viste,
at den var sterk og sydgående. Dette betød selvføl*
gelig at vi snart vilde bli drevet ned på fastlandet. Vi
besluttet derfor å benytte den første anledning som
bød sig, til å komme frem og søke ly ved Kap Shela*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
