Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6. Finansielle vanskeligheter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
mulig. Dette blev gjort, og løitnant Omdal og jeg
med Junkermaskinen gikk over på skonnerten, som
så fortsatte nordvestover langs Alaskas kyst, mens
«Maud» gikk stikk imot nord og inn i isen. På grunn
av de dårlige isforhold kom ikke skonnerten frem til
Point Barrow, så den måtte sette oss i land i bukten
ved Wainwright.
Jeg hadde under et kortere ophold i London sist i
februar gått til en kjent hjertespesialist, for å få
undersøkt hvilken varig skade, om nogen, min op*
levelse med den lekke petroleumslampe hadde forår*
saket. Hans dom var kort og fyndig: «Ikke tale om
flere ekspedisjoner,» og han tilføiet, «hvis De ønsker
å leve lenger enn nogen få år fremover, så må De
undgå sterke legemlige anstrengelser.»
Men ni måneder senere den 19de november 1922,
startet jeg til fots fra Point Barrow sammen med en
innfødt postfører, og tilbakela ca. 1 000 kilometer til
Kotzebue på ti dager, altså med en gjennemsnittsfart
av 100 km. om dagen. De følgende to dager tilbakela
jeg ca. 180 km. fra Kotzebue til Deering, og i de der*
nest følgende fire dager tilbakela jeg 400 km. fra
Deering til Norne. Med andre ord, efter at jeg i
februar var «blitt tellet ut» av en hjertespesialist,
foretok jeg i november den mest slitsomme tur jeg
nogensinne har gjort, idet jeg praktisk talt tilbakela
ca. 1 600 km. over sne og is med en gjennemsnittsfart
av ca. 100 km. om dagen bare med nogen få timers
hvile om natten for å få litt søvn.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
