Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 9. Om Stefansson og andre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
til å komme med i Cook—Pearysstriden: Bedrifter
i polaregnene må leses i lyset av forskerens tidli«
gere liv.
Jeg har også delvis skrevet det foregående for å
forklare, hvorfor jeg alltid karakteriserer den første
av Vilhjalmur Stefanssons to berømte «opdagelser»
som omtrent det mest håndgripelige sludder der
nogensinne er kommet nordenfra, og den annen ikke
bare som sludder, men endog som skadelig og farlig
sludder. Jeg refererer til hans vidt utbredte bok
«Blonde eskimoer» og også til hans like berømte:
«Det gjæstfri Nord».
La mig først behandle «Blonde eskimoer». Det er
selvsagt ikke utenfor mulighetens grenser, at en eller
annen liten eskimostamme hittil kan ha undgått å bli
funnet av hvite menn; men å si at dette er sannsynlig,
er å tvære mulighetenes grense lenger ut enn man
kan være med på, og virkelig å ha nogen tiltro til det
kunde man ikke, med mindre opdagelsen var støttet
av uomtvistelige bevis. Stefansson har aldri levert
noget slikt bevis.
Den sannsynlige forklaring på «blonde eskimoer»
er ganske innlysende. De arktiske egner har i fire
hundre år vært forskerens yndlingsarbeidsmark. Ekss
pedisjon efter ekspedisjon med hvite menn er reist
inn i disse egne, og de fleste av dem har overvintret
der. Foruten disse opdagere er utallige pelshandlere
dradd mot nord, generasjon efter generasjon. På
alle disse foretagender har britterne og skandina*
verne vært i flertall. Mannen som er gift med en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
