- Project Runeberg -  Arne Garborg. En livsskildring /
206

(1914) [MARC] Author: Erik Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

206

Der ligg han trygg og drøymer
og blinkar stilt og smaatt
og alt i Verdi gløymer
og hev det varmt og godt.
Og seier ingen Ting,
men liksom inn seg gøymer
med Rova sveipt i Kring.

Aa hu! Det ruskar ute
med Regnvind sur og graa;
Smaafuglen flyg mot Rute
og liksom bankar paa.
Men under Omnen god
du Mons paa Sekke-Pute
skal drøyma lognt i Ro.

Og — Snøen feil
i graae Kveld
stilt or mjuke Lufti.
Stilt og tett,
lint og lett,

legg som Dunseng mjuk og slett
dunkvit yver Tufti.

Det lider mot vinter, og „frosten knakar i
Nov og Vegg", og det viser sig, at Veslemøy er
„synsk". Hun blir syk og taler som i en ørske.
I folkemunde faar hun opnavnet „Haugtussa".

Det er mangeslags ting, Veslemøy ser i sin
febertilstand. Alt, som er stygt og urent, stiger
frem for hendes indre syn.

Ho ligg um Nott i Benken sin
og lyer paa den tunge Vind
som laet og græt um Stova.
Og Timar sig so smaatt um Senn.
Ho frys og skjelv og stundom brenn,
og aldri fær ho sova.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Jul 3 18:02:56 2016 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/arnegenliv/0220.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free