- Project Runeberg -  Nordostpassagen : Maudfærden langs Asiens kyst 1918-1920 : H.U. Sverdrups ophold blandt tsjuktsjerne : Godfred Hansens depotekspedition 1919-1920 /
6

(1921) [MARC] Author: Roald Amundsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Nordostpassagen.

an en stor procession gjennem gatene klokken 7 om morgenen? Jeg tror
man skal ha oplevet dette for rigtig at forstaa at nyde en morgen som
denne. Aa hvor jeg strakte mig i mit badekar, og hvor jeg nød min
frokost efterpaa. Men der sat et litet væsen et eller andet sted i mit indre,
som syntes at studere sin ABC. Det stavet, det stavet og resultatet
formet sig saaledes: Mot-ta-gel-ses-ko-mi-te-en. Det gik litt trægt i
begyndelsen, men det varte ikke længe, førend det let og fast slynget ordet
ut i takt med en veddeløpshest. Jeg begyndte at bli urolig og se mig
om i restauranten, hvor jeg sat, men endnu syntes alle de derværende at
bestaa av ganske almindelige mennesker. Komiteens herskerblik var
intetsteds at se.

Da formørkes pludselig indgangen til spisesalen, og mine øine søker
uvilkaarlig derhen. Ak og ve! Midt i døren staar en mand av mægtige
dimensioner. Herskerblikket, saa sandt hjælpe mig alle gode magter.
Jeg krøp sammen paa stolen, søkte at tømme min kaffe og synke det sidste
stykke beacon. Men jeg kunde likesaa godt ha begyndt at drikke av
Atlanterhavet og spise Mt. Everest, — jeg kunde intet faa ned. Blikket
tok bord for bord og syntes at vivisecere hvert enkelt individ. Jeg hadde
valgt et strategisk godt punkt længst nede i et hjørne, hvor det eneste
lys var en liten rødskjermet lampe paa bordet. Jeg hadde desuten
utstyrt mig med alle morgenavisene, som jeg litt efter litt, eftersom blikket
nærmet sig mit bord, slog op og satte saaledes, at jeg hadde et helt
brystvern foran mig. Jeg er sikker paa, at de andre gjester tok mig for
avissælger. Opvarteren, som længe hadde interessert sig for mig og
formodentlig ansaa mig for et splittergalt asylmedlem, nærmet sig nu for
at undersøke forholdene nøiere. Som for at ordne paa bordet grep han
den nærmeste avis og vilde til at glatte paa den for saa sandsynligvis at
lægge den i normal stilling. Men det stemte aldeles ikke med min
slagplan. Med et bestemt: Sæt den, hvor den stod! fulgt av et likesaa bestemt
øiekast, opnaadde jeg atter at faa breschen utbedret. Litt mildere la jeg
til: Jeg studerer dem nemlig alle samtidig. Hadde fyren været i tvil om
min sindstilstand før, veg den fuldstændig ved denne ytring. Han fjernet
SIg> °g JeS f’k netop tid til at kaste mig ned bak brystvernet, da «blikket»
var over mig. Jeg ofret mig nu helt for mine aviser og læste, nilæste.
Jeg er sikker paa, at jeg ikke vilde rørt mig, om en kanon var blit fyrt
av like i øret paa mig. At derfor et pludselig: Er De hr. Amundsen? ikke
bragte mig til at fortrække en mine, er ganske naturlig. Jeg bare læste.
Da tordnet et: Er De hr. Amundsen? saaledes over salen. Manden trodde
naturligvis, jeg var stok, sten-døv, at alt liv ophørte og al opmerksomhet

6

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnordostp/0018.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free