- Project Runeberg -  Nordostpassagen : Maudfærden langs Asiens kyst 1918-1920 : H.U. Sverdrups ophold blandt tsjuktsjerne : Godfred Hansens depotekspedition 1919-1920 /
12

(1921) [MARC] Author: Roald Amundsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Nordostpassagen.

lig forvirring blandt de besløifede, og saken blev ivrig diskutert.
Formanden var ogsaa kommet saa rent ut av konceptene, at han nedlot sig, —
ganske som en menig, — til at delta i denne diskussion. Da de syntes at
ha opnaadd enighet, vendte den store mand sig atter om til mig — dog
kanske ikke fuldt saa stor nu — og sa med en noget moderert stemme:
«Kan De da ikke gjøre os den tjeneste at gaa op paa universitetet om bare
for et øieblik, saa vi ikke skuffer de mange mennesker.» Hertil svarte jeg
et bestemt og avgjort nei — hverken at det bedrøvet mig eller noget andet
som jeg ikke vilde ha ment. Dette kan vel forekomme mange som en brutal
optræden av mig. Men jeg kjendte komedien nu efter to maaneders
optræden og kunde min rolle paa fingrene. Jeg visste saa sikkert som amen i
kirken, at firte jeg, var jeg solgt. Hvor ofte hadde det ikke hændt, før jeg
vandt min surtkjøpte erfaring, at jeg i min uvidenhet og lyst til at gjøre vel,
mottok en av disse tusinder sideindbydelser, hvor man av søtladne mennesker
blir gjort opmerksom paa, at der intet fordres av en. Nei da, disse unge
mennesker er kommet sammen der for at se og hylde og absolut intet andet.
Naar man saa i al godtroenhet kom op til stedet, hvor «hyldesten»
skulde foregaa, blev man møtt av en eller anden rektor, bestyrer eller
forstander, og gjort opmerksom paa, at der var fuldt hus — hver eneste plads
optat, og man imøtesaa mit foredrag med spænding. Denne mand var i
god tro, det forstod jeg straks, men tat ved næsen av den meget omtalte
komité, som igjen sandsynligvis hadde været fyldt med gyldne løfter av
min impressario. Dette ansees ikke for at være ukorrekt, — tvertom, det
heter, at man er «smart», og er man ikke smart, blir man selv tat ved næsen.
Moral: Bedrag, for at du ikke skal bedrages. Det kunde ikke nytte at
begynde at ræsonnere med denne mand, som jeg forstod var likesaa meget
ført bak lyset som jeg selv. Det var kun en ting at gjøre, lire av foredraget.
Paa denne maate kunde jeg gi op til 3 foredrag om dagen, og det var
formeget. Derfor var det jeg saa bestemt maatte avslaa at gaa med paa punkt
2. Punkt 3. Taleren strammet sig op, da han begyndte paa dette, men til
sin fordums høide naadde han ikke: «Professoren spiser lunch kl. 1 i
«For-retningsklubben», hvor der er 500 mennesker tilstede.» Han saa atter ned
paa mig, de 25 gjorde det samme. Mit svar var ganske stygt, men husk
paa, at jeg var overtræt og sliten og bragt helt ut av humør ved denne
«tagen i besiddelse» av min person, som var jeg en dressert puddel. «Jeg
takker saa meget for indbydelsen, som jeg først nu har anledning til at
avslaa. Hadde De sendt mig indbydelsen paa et tidligere tidspunkt, vilde
De ogsaa faat mit avslag tidligere og kunnet arrangere Dem derefter.» Der
blev stor bevægelse efter dette avslag og sløifene bevæget sig som i storm.

12

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnordostp/0026.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free