- Project Runeberg -  Nordostpassagen : Maudfærden langs Asiens kyst 1918-1920 : H.U. Sverdrups ophold blandt tsjuktsjerne : Godfred Hansens depotekspedition 1919-1920 /
78

(1921) [MARC] Author: Roald Amundsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Nordost passagen

igjen fik jeg netop et av de omtalte solgløt. Horisonten var nogenlunde
brukelig, men neimen om jeg fik mere end <4 av solskiven. Den
observerte plads passet ikke saa værst med bestikket. Det var iethvert fald
alle de data, vi hadde til at gjøre land med, og saa var det bare at klemme
paa. Klokken 10tø formiddag tok vi sidste peilig av, hvad vi bestemte
os til at anta for Makarowøen, og taaken indhyllet alt i mørke. Istedenfor
at følge i vore forgjængeres spor langs Taimyrøens nordkyst valgte vi at
lægge kursen mellem Ziwolkas og Wilkitzkis grupper. I de russiske karter
synes denne vei at være den mest aapne. Det var en ganske spændende
gang indover mot land i tætte taaken. Peilingen vi tok av den formodede
Makarowø kl. lOtø, gav os denne i SO omkring 8 kvartmil av. Med vor
6 mils fart stod det derfor ikke længe paa at komme under den. Vi gik
gjennem is hele denne tid, men den var fordelt og skaffet os ingen hindring.
Vinden stod av land og satte isen utover. At dra kjendsel paa
Makarowøen, naar man kommer nordfra, er ikke let. Men var kartet korrekt, skulde
det ikke være vanskelig at avgjøre, om det var den eller ikke, naar man
kom rundt den og fik dens sydkyst isigte. Dens østlige del ligner meget
av form en valmue paa stilk. En stor bugt skjærer sig her ind i landet,
hvor øen ikke er mere end 1 kvartmil over og danner stilken. Mens
landet østenfor igjen utvider sig og danner blomsten.

Eftersom vi nærmet os land, traadte øen frem av taaken, og vi
nærmet os dens vestpynt under stadig lodning. Vi hadde ikke meget alburum,
idet isen paa utgaaende passerte temmelig nær øen. Lodskuddene var
imidlertid meget jevne og tillot os at passere klods under den. Straks
vi rundet vestpynten bedret veiret sig. Taaken fordelte sig mere og
mere og solen ståk igjennem enkelte ganger. Vi fulgte vestkysten ganske
nær sydover og hadde den store tilfredsstillelse, da vi kom forbi
SV-pynten, at faa landkjending. Det var Makarowøen.

Det var en herlig følelse atter med sikkerhet at kunne utsætte en
kurs. Da vi var kommet vel klar av Makarowøen, satte vi kursen NOtøN.
for at passere mellem Tschabakøen om styrbord og en navnløs ø om
bakbord. Tschabakøen dukket snart frem og viste sig at være en høi
vakker fjeldø, saa helt forskjellig fra alle de låve smaaøer, som omgav
den. Den anden, vi skulde ha om babord, viste sig ikke før meget senere,
hvilket var naturlig nok, da den var saa meget lavere. Jeg vet aldrig,
jeg har set to øer, som laa adskilt med et kun 2 kvartmil bredt sund,
være av saa vidt forskjellig dannelse. Veiret var ujevnt. Snart taake,
snart regn. Solgløttene var helt forsvundet. Klokken 4 eftermiddag
passerte vi ut mellem de to øer og den halve og trangeste passage var gjort,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnordostp/0100.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free