- Project Runeberg -  Nordostpassagen : Maudfærden langs Asiens kyst 1918-1920 : H.U. Sverdrups ophold blandt tsjuktsjerne : Godfred Hansens depotekspedition 1919-1920 /
80

(1921) [MARC] Author: Roald Amundsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Nordostpassagen

for at komme hurtigst ut av det igjen. Det gjorde i hvert fald vi. Først
senere, naar man faar mere ro paa sig, tar man saken op til granskning.
Og saaledes er det, naar jeg nu brer kartet ut og kikker over den vei, vi
snodde os frem, at jeg ikke et øieblik er i tvil om den virkelige aarsak.
Tschabakøen som jeg før har omtalt som en høi fjeldø og helt forskjellig
fra sine omgivelser, har været sterkt jernholdig og paavirket vort kompas.
Saa kraftig var denne virkning, at kompasnaalen blev trukket næsten 45 °
ut av sin normale stilling.

Det vi kunde se av Taimyrhavet var isfrit, og vi satte derfor kurs
for Axel Heibergs øer i haab om, at havet skulde fortsætte at være
isfrit. Men der holdt vore beregninger ikke stik. Om natten kom vi ind
i tæt is og taake, saa tæt at vi ikke kunde se fartøiets egen længde
forover. Vi søkte os ut den bedste is og fortøiet til den. Regnet høljet ned.
Sverdrup benyttet hver liten anledning til oceanografiske arbeider. Han
kunde saaledes fortælle os, at det har NO over med iy2 mils fart. Det
var jo bare glædelig. Det var netop den vei, vi skulde. Om eftermiddagen
tætnet isen endnu mere, og det begyndte at skrue. Dette tiltalte os ikke
meget, og vi kastet loss og arbeidet os ut av tætisen. Klokken var 8
om aftenen, før vi kom ut i slakkere is. Med mørket og den tætte taake
hadde vi meget vanskelig for at finde en skikkelig is at lægge fast i.
Først kl. 1 om natten lykkedes det.

Der kom nu et litet hæng fra SSV og gjorde mine av at lufte litt
op i taaken. Tidlig paa dagvakten kunde vi igjen begyndte at gaa litt.
Strømmen satte nu med 2 mils fart i samme retning som før. Det var en
farlig is at være fast i. Man kunde komme til at begynde den endelige
drift, før man ønsket. Kl. 5 om morgenen maatte vi igjen gjøre fast for
tæt is. Det lysnet nu saa meget, at vi fik land isigte 2 kvartmil av. Det
var Taimyrhalvøens vestkyst. Det var kun det nærmest mot havet
grænsende land vi saa, da taaken laa indover og skjulte videre utsyn. Klods
op i stranden laa der to ganske smaa øer. Tidligere paa morgenen hadde
Wisting i en regniling set utydelige omrids av to øer mot vest. Det maa
ha været Heibergøene. Fearnleyøene saa vi ikke, dertil var taaken for
tæt. Om formiddagen fik vi en høide med kunstig horisont paa isen, som
vi laa fastgjort til, og som næsten gav os Kap Tscheljuskins bredde. Det
nordligste land, vi saa, var en lang, lav odde, som vi antok for selve
kappet. Ved midnatstid slaknet isen, saa vi atter kunde begynde at røre
paa os. Det saa sandelig lyst ut. Landraaken videt sig ut, og jeg haabet
denne gang at komme rundt kappet. Men nei, endnu ikke. Kl. 1
eftermiddag maatte vi atter fortøie i tæt is. Saa endelig kl. 3 slaknet den op,

80

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnordostp/0102.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free