Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Vinter
laa og ventet min bekomst, merket jeg en bevægelse, som fik mig til at
dreie paa hodet. Netop i det øieblik gjorde bjørnen et sprang, som vilde
gjort en tiger ære. Længer kom jeg ikke i mine betragtninger. Som et
lyn var jeg paa benene, opover landgangen og ind paa dækket under
stadig gjentagelse av: bjørn, bjørn! Der møttes jeg av Wisting, som nu
hadde hørt mine rop, men ikke var klar over situationen. Han trodde, jeg
hadde rullet og brukket armen op igjen, og det samme trodde jeg, ti det
var netop den jeg følte, da bæstet slog mig overende. Det smertet ogsaa
nok til, at saa kunde ha skedd. Men da han forstod, det var bjørn utenfor,
fik han fart i sig. Sverdrup, som ogsaa var kommet tilstede, fulgte. De
sprang begge ind og grep sine geværer. Jeg gik ind i salongen, hvor nu
de andre begyndte at komme ut av sine lugarer. Imidlertid var de to
jægere gaat til angrep. Wisting rykket i teten som gammel bjørnejæger,
og Sverdrup fulgte som assistanse, og godt var det. Da de kom i
ut-gangsdøren, stod bjørnen, hvor den hadde forlatt sit formodede bytte og
pisket sneen høit i veiret i fuldt raseri. Den skjønte vel, at den var lurt.
Wisting tok nogen skridt nedover landgangen for rigtig at komme bæstet
tillivs, da hun — det var en binne — i ytterste raseri hoppet i veiret, og
før han rigtig visste ord av det, stod hun ham klods paa livet, brølende,
saa skummet stod hende av munden, og med labbene løftet til slag. Nu
var hans anledning inde, og viss paa sit skud trækker han av. Ak og
ve — klik! Nu var situationen faretruende. Binnen var fra sig selv av
raseri og nu saa nær, at et skridt nærmere uten tvil vilde endt jægerens
dager. Men da rykket reserven op og reddet situationen. I et nu langet
Sverdrup Wisting sin bøsse og bang! der slog mor bjørn en baklængs
saltomortale og landet paa isen med alle fire i veiret. Nu fik man i ro tat
et overblik. Nogen faa skridt længer borte stod en liten bjørneunge,
neppe over 4 maaneder gammel, og rundt den danset «Jakob» i vild glæde.
Vi kunde nok tat den levende, men hadde ikke bruk for den. Den blev
overlatt til Sverdrup, og med et velrettet skud traadte han ind i
«bjørnejægernes klasse». Saasnart Wisting kom ind igjen, for doktoren i ham
og min tilstand blev undersøkt. Papskinnene, som endnu laa om
overarmen, hadde ganske sikkert fendret av for støtet, jeg fik i faldet. Jeg
kunde bevæge den uten smerte. Værre var det med haandleddet. Det
var aapenbart forstuet, da det hadde hovnet sterkt og smertet. Skulderen
gjorde ogsaa vondt. Men hovedskaden var at søke længer nede. En
aastedsbefaring i de regioner tilkjendegav bedre end ord, at jeg hadde
været i bjørnekloen. Renskinsbuksen og hundeskindsannorakken var
flenget op, og paa selve tyngdepunktets østre halvdel stod der 4 dype ar
99
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>