- Project Runeberg -  Nordostpassagen : Maudfærden langs Asiens kyst 1918-1920 : H.U. Sverdrups ophold blandt tsjuktsjerne : Godfred Hansens depotekspedition 1919-1920 /
114

(1921) [MARC] Author: Roald Amundsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Nordostpassagen

han berette, at han allerede saa den besynderlige gjest forsvinde rundt
Kap Tscheljuskin. Det var en uendelighet av presenter. Selv fik jeg ikke
mindre end 3 dukker! Sverdrup hadde ogsaa hat hemmeligheter fore.
Saaledes hadde han hængt ut et skilt over sin dør med inskriptionen:
Adgang strengt forbudt. Vogt Dem for hunden, den biter. Laboratoriet,
som ellers hadde været et meget søkt sted, blev i den anledning
fuldstændig skydd, og Sverdrup kunde dyrke sit arbeide i absolut ensomhet.
Efter at vi hadde drukket vor kaffe, fik vi se resultatet av den strenge
avsondring. Ind kom han nemlig bærende med det vakreste lille juletræ,
pyntet efter alle kunstens regler og vel saa det. Det vakte selvfølgelig stor
begeistring, og vi maatte alle indrømme, at hunden hadde holdt god vakt,
ti ingen av os ante det ringeste. Senere paa aftenen oplæstes «Maudsaga»
av forfatteren selv og vandt sterkt bifald. Saaledes tilbragte vi vor første
juleaften under spøk og latter, sang og musik. Kl. 10 gik lyset som vanlig
ut og kl. 10y2 var det ro overalt.

Vi ferierte nu hele juleuken ut til nytaar og gled stille og rolig over
i dette. 2. januar begyndte vi arbeidet igjen, og jeg tror, alle drog et
lettelsens suk, da saa skedde, ti vi var nu hjertelig kjed av ferie. Med
10 dager var nu aarets korteste dag 22. december passert, og vi kunde
allerede se forskjel paa dagranden. Dagranden kaldes den svake lysing
av dag, som under selv det mørkeste av vinteren kan spores paa den
sydlige horisont. Den har et gulgrønt skjær, naar solen er længst nede.
Naar den igjen begynder at stige, blander den røde farve sig ind og tiltar
i styrke, eftersom solen nærmer sig horisonten. Absolut mørkt blir det
ikke paa denne bredde, hvor vi overvintrer. Paa den korteste dag kunde
jeg — men med anstrengelse — læse numrene paa vore kasser, som stod
paa isen. Den 4. januar hadde vi et meget merkelig nordlys. Det var helt
blodfarvet. Personlig har jeg aldrig set et saadant før, men Sverdrup
visste at berette, at de var iagttat tidligere, men meget sjelden. I
mørketiden spiller maanen og nordlysene en stor rolle som lyskilder. I lange
tider av gangen er maanen oppe hele døgnet rundt, og tilværelsen blir
saa meget lettere, naar det muntre maaneskin tillater os at gjøre en liten
tur utover isen eller ind over land. I mangel av maane er nordlysene ikke
at foragte. Vistnok utsender de ingen direkte straaler, men sikkert er det,
at de har en sterk lysende effekt. Jeg har denne vinter hat anledning til
at anstille iagttagelser derover bedre end nogensinde tidligere, idet nemlig
den lille smæk, jeg fik i det magnetiske observatorium, har tvunget mig til
at færdes mest mulig ute. De 3 første maaneder av aaret har jeg mest
tilbragt ute. Godt klædt som jeg er i ulv og hund, spiller veiret ingen

114

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnordostp/0140.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free