- Project Runeberg -  Nordostpassagen : Maudfærden langs Asiens kyst 1918-1920 : H.U. Sverdrups ophold blandt tsjuktsjerne : Godfred Hansens depotekspedition 1919-1920 /
194

(1921) [MARC] Author: Roald Amundsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

I\i ordostpassagen

Hittil har landet ikke budt paa større utflugter. Bunden har nemlig
gjennemgaaende været saa helt umulig. Store strækninger bestaar kun
av lere saa seig og dyp, at det er et rent mirakel, at ingen av os er blit
sittende fast der for godt. Nu — i slutten av juli — begynder det at tørke
noget, og man vil vel i august kunne bevæge sig nogenlunde frit overalt.

Av den arktiske plage — myggene — er vi endnu ikke blit genert,
men de findes her, derom vidner Sverdrups spritglas. Nogen av guttene
hadde ogsaa set store mængder av dem en godveirsaften, de var ute paa
jagt. Og saa — det er jo sandt — fanget jeg selv et eksemplar her
forleden dag ved middagsbordet. Den kom flyvende — nei sandelig om jeg
kan bruke det ord om den bevægelse den præsterte — den kom dættende
ned ved min tallerken, forfrossen og stiv av kulde. Paa spritflasken me’n!

Olonkin gjorde et ganske interessant fund en halv times gang herfra,
idet han nemlig fandt kul. Og gode kul var det ogsaa. De brændte meget
godt. Men det var ikke stort av dem — sandsynligvis hitført som alt
andet. Hvad som findes skal vi imidlertid ta med os; ti av den vare faar
vi aldrig nok.

Hvad vi har fulgt og følger med særlig interesse er isens utseende.
Skjønt vi nu er i de sidste dager av juli, har vi endnu ikke set tegn til noget,
som kan kaldes indledning til opbrud. Paa de andre steder jeg har
overvintret, har vi da altid paa denne tid set en og anden raak ute i isen.
Men ikke saa her. Isflaten synes likesaa hel nu som i vinter. Vistnok er
utseendet forandret, idet det staar en masse ferskvand oppaa den, og
omtrent al sne er forsvundet. Men en aapning stor nok til at vind og sjø kan
faa begynde sit arbeide i den, har vi forgjæves ventet paa. Naar jeg nu
med den erfaring, jeg har høstet paa stedet, tænker tilbake paa de forhold,
som hersket her, da vi kom, saa er det min sikre tro, at isen langs
nordkysten av Tscheljuskinhalvøen ikke aapnet sig mere i hele fjor end netop
det vi saa og benyttet os av. Eftersom vi har lært de geografiske forhold
her at kjende, er igrunden denne træghet i isen ganske naturlig. Efter
opdagelsen av Zar Nikolais land blir jo denne del nordenfor Sibirien kun
et litet og indestængt hav, hvor vinden — den største faktor i
isbrytnin-gen — ikke faar anledning til at utføre sit arbeide under almindelige
forhold. Sommeren har vistnok hat en stor indflydelse paa isen, selv om vi
ikke har hat nogen varme at tale om. Taake og regn har til gjengjæld
hugget dypt ned i den og gjort den temmelig mør. En maaling av isen
den 29. juli gav os 1,25 m. Dette var dog visst fjorgammel is. Men da det
væsentlig er gammel is, vi er omgit av, har ogsaa dens karakter mest
interesse for os. Av aarsgammel is er her i Maudhavn kun yderst litet.

194

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnordostp/0232.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free