- Project Runeberg -  Nordostpassagen : Maudfærden langs Asiens kyst 1918-1920 : H.U. Sverdrups ophold blandt tsjuktsjerne : Godfred Hansens depotekspedition 1919-1920 /
271

(1921) [MARC] Author: Roald Amundsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Rents jukt s jerne og deres land

nemlig saa daarlig, at det var ikke tilraadelig at gaa over det smale
sund, som skiller Ajon fra fastlandet. Først mandag den 13. oktober
forlot vi Ajon for godt, og efter to maaneders forløp, den 13. december,
naadde vi det sted, hvor vi skulde tilbringe vinteren. Fort gik det ikke.
Vi flyttet kanske 2—3 dager itræk og holdt os saa iro en dag eller to,
gik saa litt videre, stanset igjen o. s. v. Saa var renen for utslitt, den
maatte hvile en dag, saa blaaste det litt, saa det vilde være for surt at
ta teltene ned, saa var nogen av vore ren kommet ind blandt andre og
maatte skilles ut igjen, eller saa maatte vi slagte et par ren til husbehov.
Paa de 2 maaneder falder ialt 29 marsjdager; strækningen vi tilbakela
var ca. 250 km., saa den gjennemsnitlige distance pr. marsjdag blir ikke
svært imponerende, bare ca. 9 km.

Fort gaar det altsaa ikke at reise med en tsjuktsjisk renkaravane,
og det er rimelig nok, for det er hver dag et svært apparat, som skal
sættes igang. Urtidlig om morgenen, længe før det er lyst, kryper en
av de unge piker eller koner ut av soveteltet for at gjøre op varme og
koke morgenteen. Denne er undertiden færdig kl. 4, undertiden kl. 9,
alt eftersom manden i huset er vaaknet eller blit vækket av de smaa.
Frokosten spises i soveteltet, før man klær paa sig, og er det mindst
delikate av tsjuktsjernes maaltider. Den bestaar av koldt kokt kjøt fra
foregaaende kveld, og dette har staat natten over i soveteltet i et aapent
fat, er blit fuldt av renhaar og har antat en utpræget smak av den kraftige
atmosfære det er opbevart i. Efter dette kommer teen kokende het, saa
man drikker sig dryppende svett og spiser saa til avkjøling frosset raat
kjøt, som er skaaret i skiver eller banket smaat med
benknuseham-meren. Har tsjuktsjerne nok tran, dypper de det frosne kjøt i tran og
betragter det som en stor delikatesse. Retten smakte mig rigtig godt,
naar jeg bare slåp tranen.

Alt før frokosten er forbi, har de unge begyndt at ta teltet ned,
banke sne og rim av teltduken, lægge den sammen og anbringe den
paa sin slæde. Naar saa alle er kommet ut av soveteltet, maa dette tages
ned og bankes frit for rim. Er det koldt ute, er vægge og tak fulde av
rim, forteltet opvarmes jo væsentlig av de mange mennesker, som
opholder sig i det, saa luften er stadig mættet av fugtighet. Bankes ikke rimet ut
om morgenen, blir hele teltet fugtig, naar det igjen tages i bruk om kvelden,
haarene løsner og teltet ødelægges, rent bortset fra at det er meget
ubehagelig at opholde sig i det. Det er imidlertid baade et tungt og
langvarig arbeide at fjerne rimet fra et stort sovetelt; det skaffer en eller to
koner arbeide i mere end en time. Er det ikke rent sprængkoldt, staar

271

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnordostp/0321.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free