- Project Runeberg -  Nordostpassagen : Maudfærden langs Asiens kyst 1918-1920 : H.U. Sverdrups ophold blandt tsjuktsjerne : Godfred Hansens depotekspedition 1919-1920 /
275

(1921) [MARC] Author: Roald Amundsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Rents jukt s jerne og deres land

de tilberedte renskind, der brukes som tepper, eller brer sine klær over
sig, hvis man er gjest.

Næste dag fortsættes saa paa samme maate, hvis ikke veir eller andre
forhold gjør, at man hölder sig iro. I saa tilfælde maa soveteltene ogsaa
tages ned og bankes fri for rim. Paa en hviledag danner lyden av
bankingen bassen i Ieirmusikken, hundene og smaabarnene sørger for
diskanten.

Naar tsjuktsjerne flytter vilde det være synd at si, at de unge er
dovne. Ungguttene vaaker andenhver eller tredjehver nat for at passe
renflokken, saalænge man er paa den skogløse tundra; for der risikerer
man, at renen stryker avsted. Om morgenen hjælper de med at ta ned
teltet, surre slædene o. s. v., og skal saa kjørerenen fanges ind, betyr det
springmarsj frem og tilbake for dem. Saa maa de drive flokken frem
til næste leirplads og ofte fortsætte langt fremover efter enkelte ren, som
er strøket av, slik at de først kommer til teltet længe efterat det er
blit mørkt og de gamle er gaat tilro. De unge koner og piker er heller
ikke uvirksomme. Først oppe om morgenen og sidst til ro om kvelden.
Sin hvile har de, naar de gaar eller kjører i spidsen for sin slæderaid
midt paa dagen.

De gamle tar derimot verden med ro. Naar en mand har naadd saa
langt, at han har voksne sønner, er det en selvfølge, at disse overtar
arbeidet. Da han var ung, maatte han vaake, springe efter renen og følge
flokken tilfots om dagen. Nu sover han saa længe som mulig, kommer
først ut av soveteltet, naar det skal tages ned, gaar omkring og ser paa,
at alt blir gjort forsvarlig, og kjører saa uavhængig avsted. De unge
betragter det paa sin side som en selvfølge, at de ældre og de gamle ikke
anstrenger sig, og viser dem altid en stor ærbødighet. Den maate
tsjuktsjerne behandler sine gamle paa, kunde ogsaa opstilles som et eksempel
til efterfølgelse i mangt et civilisert samfund. Den gamle faar altid den
bedste plads og den bedste mat — ja jeg fik engang en tilrettevisning,
fordi jeg bød en yngre mand et stykke rentunge først, den ældre
efter-paa. Har tsjuktsjerne litet te og tobak, faar de gamle, hvad de har,
likegyldig om mand eller kone, rik eller fattig. Det hændte ofte, at en av
naboene kom og bad om litt te eller en haandfuld sukker, for nu hadde
han faat besøk av den og den gamle, som han gjerne vilde traktere.

En flyttedag er altsaa en travl dag for de unge, men saa flytter
tsjuktsjerne sjelden mere end høist 4—5 dager itræk. Da tar de en pause
paa en eller flere dager, sover ut, lar renen hvile og spise sig god og
mæt o. s. v. Naar mao reiser paa denne maate, er det begripelig, at man

275

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnordostp/0325.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free