- Project Runeberg -  Nordostpassagen : Maudfærden langs Asiens kyst 1918-1920 : H.U. Sverdrups ophold blandt tsjuktsjerne : Godfred Hansens depotekspedition 1919-1920 /
281

(1921) [MARC] Author: Roald Amundsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Rents jukt s jerne og deres land

for at faa fat i de prægtige krumme horn. Av disse skjærer de ut
forskjellige torturredskaper, som anbringes paa rensælene, og som tjener til at
drive renen frem med. Fjeldgjetene maa være temmelig store dyr, noget
større end vore gjeter; deres horn, som ved roten er flate foran og avrundet
baktil, kan ha et tversnit paa over 10 cm. Tsjuktsjerne jager dem
undertiden med hunder, som driver dem fast i fjeldet, saa jægeren kan komme
paa skudhold, men oftest uten. Om høsten er fjeldgjeten meget fet og dens
kjøtt delikat, om vaaren er den derimot mager, og da spiser tsjuktsjerne
ikke kjøttet. Fælden har ingen værdi som handelsvare, men tsjuktsjerne
bruker den selv til at ligge eller sitte paa.

Foruten dette storvildt findes en hel del mindre dyr. Harer vrimler
det av; de er hverken efterstræpt av tsjuktsjer eller lamuter; de har bare
sine fiender blandt rovdyr og rovfugler. Ekornene er derimot meget
efterstræpt for skindets skyld, et av de faste byttemidler. Det almindelige ekorn
har hvitt bryst, er graalig over ryggen og har en vakker sort hale. De er
noget mindre end vore ekorn. I enkelte aar forekommer de i mængder, i
andre, slik som vinteren 1919—20, var det ganske faa av dem.
Lamu-terne skyter dem med gamle flintlaas-bøsser, men tsjuktsjerne bruker mest
buer. Disse er ganske enkle, omtrent 2 alen lange og svakt bøiet.
Strengen er en renskindsrem; pilene har ingen styrefjær og ingen spids, men
bærer forrest en liten flat dopp av renhorn. De er saapas tunge og
kraftige, at om de ikke dræper ekornet, saa slaar de det i svime. Enkelte
tsjuktsjere har stor øvelse i at bruke buen, men blandt dem fortrænges den
nok efterhvert som jagtvaaben av amerikanske salongeværer. Foruten dette
almindelige ekorn findes der ogsaa, om end sjelden, ekorn med røde haler.
I en boa, jeg fik fat i,’findes to røde ekornhaler, men eiermanden paastod,
at det bare var halen, som avveg fra det vanlige. Endelig findes ogsaa
et tredje, som efter beskrivelsen maa være det flyvende ekorn. Det er
noksaa litet og udmerker sig ved en hudflik fra for- til bakbenene. Denne
hudflik kan de spænde ut og seile i elegant glideflugt fra træ til træ.

Endelig forekommer en række mindre dyr. Et antagelig murmeldyr,
som forresten ikke er saa litet, saa stor som en liten kat, skal findes langs
kysten fra Raukjuan og vestover, og lemæn eller jordrotter, markmus og
snemus vrimler det av paa den flate tundra. Tsjuktsjerne paastod, at ved
elven Lille Anui skulde det findes et dyr, som efter beskrivelsen maatte
være bæver; russerne ved Kolyma bekræftet, at tsjuktsjerne hadde talt om
bæver, men oplyste at den fandtes ikke der.

Av rovdyr findes det en hel række. Først og fremst den store eller
sortbrune landbjørn. Den gaar antagelig av vinterhiet i begyndelsen av

281

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnordostp/0333.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free