- Project Runeberg -  Nordostpassagen : Maudfærden langs Asiens kyst 1918-1920 : H.U. Sverdrups ophold blandt tsjuktsjerne : Godfred Hansens depotekspedition 1919-1920 /
284

(1921) [MARC] Author: Roald Amundsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Nordostpassagen

ningene akkurat som vi, men jeg har ikke set dem fange en eneste. Foruten
rypen omtaler de en svær fugl med udmerket kjøtt, antagelig en slags
storfugl. Desuten findes en ganske liten hvit og blaagraa spurvlignende
fugl. Om en art ravn overvintrer eller ikke, vet jeg ikke sikkert; jeg saa
denne ravn en enkelt gang den 9. mars.

Den 5. mars kom en ganske liten pen fugl, som minder om
hakke-spet, den var senere meget almindelig.

Av rovfugler overvintrer en eller flere arter av høk og ugler. En
sneugle saa jeg den 30. april. Den hækker her og skal være meget
almindelig. Noget senere, den 10. mai, saa jeg en ørn. Ørnen kommer, naar
simlene kalver, og tar kalver, saasandt den kan faa anledning til det.
Snespurven var kommet da, og kort efter, da jeg naadde kysten 17. mai
paa vei mot «Maud», kom graaspurven som forløper for de mange fugler,
som søker hit om sommeren, og som første bud om, at sommeren nu var
i vente.

Av insekter er det særlig et par, som interesserer tsjuktsjerne:
myggen og renbremsene. Myg vrimler det av om sommeren, særlig litt inde
i landet, og de er sikkert en stor plage at dømme efter de ansigtsuttryk
man faar se, naar det er tale om myg. Renbremsene har tsjuktsjerne god
greie paa. De forklarte, at det findes to slags, en som kryper ind i næsen
paa renen og lægger egg, som utvikler sig til de ormlignende lange
gorm i halsen, og en som sætter sig paa ryggen av renen, og der lægger
egg, som senere blir til den almindelige avlange gorm. Om vaaren, naar
sneen smelter, falder gormen til marken eller hostes op fra halsen
sammen med blod og slim og en tid efter kommer utallige renbremser op fra
marken og plager renen, som myggen plager menneskene. Paa Ajon er
det forholdsvis faa renbremser, næsebremsen er til og med sjelden, men
længer syd er det masser. Skindet av et par utmagrede kalver sydfra,
som blev stukket i begyndelsen av mai, frembød derfor ikke noget
tiltalende skue. Det var besat med hundrevis av tykke, fete gormer, og i
halsen paa renkalven vrimlet det av de lange ormlignende. Tsjuktsjerne
spiser meget gjerne de førstnævnte. Fanger de en kalv om vaaren, saa
slænger de den gjerne omkuld, sætter sig paa den, trykker gormen ut
gjennem skindet og delikaterer sig. Velbekomme!

284

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnordostp/0336.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free