- Project Runeberg -  Nordostpassagen : Maudfærden langs Asiens kyst 1918-1920 : H.U. Sverdrups ophold blandt tsjuktsjerne : Godfred Hansens depotekspedition 1919-1920 /
296

(1921) [MARC] Author: Roald Amundsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Nordostpassagen

hölder sig ved teltene. Saa længe de endda er raske og rørige, tar de
sig nok, ret som det er, en tur til flokken og fører et overopsyn, men man
maa være der hver dag for at kunne kjende hver kalv.

Om vinteren er de unge ogsaa virkelig stadig ved flokken. Selv om
tsjuktsjerne er fastboende, maa renflokken altid flyttes fra sted til sted
til nyt beite, bare en liten flok kjøreren beholdes altid i nærheten av
teltene. Den store flok drives dit ved de forskjellige slagtninger, som finder
sted i løpet av vinteren, men er oftest langt fra teltene. Man indretter
sig derfor slik, at et litet sovetelt og et par slæder med renskind og kjøt
findes i nærheten av den store flokken, og der bor saa fra tid til anden
et ungt par, et par søsken paa 10—12 aar eller lignende, slik at flokken
ikke er uten opsyn i længere tid. De, som holder til ved renflokken, kan
nok forlate den for et par dager, men ikke mere. Hvis det ikke er ulv i
nærheten, er opsynet meget enkelt, da behøver man bare en gang
imellem ta en tur rundt flokken for at forvisse sig om, at ingen ren er strøket
væk.

Vinteren gaar oftest rolig og uten nogen anstrengelser, men naar
vaaren nærmer sig, kommer en strid tid. Om høsten, da flokken blev
drevet mot skogen, blev de ofte blandet mere eller mindre med hverandre.
Nogen blev skilt ut straks, men en del blev tilbake, slik at i næsten hver
eneste flok er det om vinteren blandet ind flere eller færre fremmede ren.
Naar vaaren er ivente, vil imidlertid de fleste helst samle sine ren, saa
drar de unge fra den ene naboen til den næste for at skille ut ren. Dag
efter dag gaar de eller kjører om morgenen til de forskjellige flokker og
er optat hele dagen med at plukke de fremmede ren en for en ut. De gaar
sammen efter hverandre ind i flokken; naar de faar øie paa den ren det
gjælder, sprer de sig, et par huker sig ned i 20—30 skridt fra hverandre,
og de øvrige driver en flok, hvor den som skal fanges er, forbi eller
mellem disse, som saa plukker den ut med lassoen. To eller flere, som har
bodd sammen, og latt sine flokker være sammen om vinteren, skilles ofte
om vaaren for at dra hver sin vei, og da tar delingen av renflokken ofte
mange dager.

Er sneen dyp som i vinter, er sneskoene uundværlige. De snesko,
tsjuktsjerne bruker i skogen, er et par 1—1,5 meter lange, 25—35
centimeter brede og ca. halvanden centimeter tykke træbret, som er svakt
tilspidset for og bak, litt opbøiet foran og paa undersiden klædd med
bællin-ger av ren eller elg. Bindingen sitter midt paa, er et par enkle remmer over
tærne og om hælen. Sneskoene er forsaavidt bra, som de bærer godt oppe
paa løs sne, og man kan vende sig fort med dem paa benene, men de glir

296

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnordostp/0350.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free