- Project Runeberg -  Nordostpassagen : Maudfærden langs Asiens kyst 1918-1920 : H.U. Sverdrups ophold blandt tsjuktsjerne : Godfred Hansens depotekspedition 1919-1920 /
298

(1921) [MARC] Author: Roald Amundsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Nordostpassagen

Alle deler er surret sammen med remmer av sælskind, som lages
ved at lægge skindet i varmt vand saa alle haarene løsner, skrape
haarene av, skjære skindet op i smale striper mens det endda er opbløtt og
saa tørke remmene. Slædene er forbausende solide og i betragtning av
det primitive verktøi, de er gjort med, meget vel forarbeidet.

Tsjuktsjernes vigtigste verktøi næst kniven er en — jeg vet ikke om
man skal kalde det øks eller hakke. Det er et blad av jern ca. 10 cm.
langt og 4 cm. bredt, skarpslipt paa den smale kant. Bladet er bundet
med remmer til et kort bøiet træskaft og brukes som en hakke for at
hugge meier og lignende til med. Finhøvlingen foregaar med en smal
bøiet kniv med langt skaft. Det er karakteristisk for tsjuktsjerne, at om
de bruker hakke eller kniv, saa spikker de altid til sig — ja om de skjærer
en kjøtbete av foran munden efter at ha bitt til, saa skjærer de nedover
og ikke opover. Til at bore de utallige huller, som alle surrings- og
for-bindingsremmene skal føres gjennem, bruker de drillbor, som drives med
en liten bue. De har oftest et litet utvalg av 3—4 forskjellige bor. Dette
verktøi er for en stor del forarbeidet av lamuter, som ofte er flinke smeder
dels er det kjøpt av russerne. Det opbevares sammen med remmer,
stumper av fjeldgjethorn, stykker av haard ved o. 1. i en pose av
renbæl-linger. «Hvor er verktøisposen?» er ofte det første spørsmaal, man faar
av en gjest, som har skadet sin slæde paa veien.

Alle har gode amerikanske vedøkser, og de fleste har amerikanske
haandsager, som væsentlig benyttes til at beskjære hornene paa
kjøre-renen med. Deres bryner er oftest av indenlandsk skifer eller sandsten.
En og anden har centrumsbor eller amerikanske drillbor, men de sætter
allikevel mest pris paa sine gamle drillbor med bue.

Tsjuktsjernes lette kjøreslæder trækkes av to ren, som gaar ved
siden av hverandre foran og tilvenstre for slæden. Sæletøiet er det
samme som for arbeidsslædene — en bred rem over nakken og mellem
forbenene. Man styrer bare høirerenen direkte, omtrent som man styrer
en hest, og tømmene er forsynt med en række torturredskaper til at drive
renen frem med. Paa den ene siden av høirerenens hals er anbragt en
slags kam av fjeldgjethorn, en halvring med 4—8 kraftige tænder. Man
driver renen frem ved at rykke i venstre tømme, slik at tændene presses
mot halsen. Venstrerenen, som er bundet til høirerenen med en rem om
hode og hals, har ogsaa en slik halvring om halsen, en halvring som
hindrer den fra at ta ut til venstre. Den høire tømme er ofte besat med
en eller flere smaakuler av hvalrostand, som forhøier virkningen, naar den
brukes som pisk. Det vigtigste middel er allikevel «tinen», en omtrent

298

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnordostp/0352.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free