- Project Runeberg -  Nordostpassagen : Maudfærden langs Asiens kyst 1918-1920 : H.U. Sverdrups ophold blandt tsjuktsjerne : Godfred Hansens depotekspedition 1919-1920 /
300

(1921) [MARC] Author: Roald Amundsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Nordostpassagen

slaar sig vrang og løper rent løpsk. Særlig ungguttene faar ofte
for-nøielsen av at kjøre med unge, uregjerlige ren, som har alle mulige
nykker, og det er merkelig, at de ikke kommer tilskade oftere. Sine slæder
kjører de stadig istykker, men selv kommer de omtrent altid vel fra det.
Gregory var altid meget ængstelig, naar jeg vilde kjøre alene til en av
naboene, og lot mig da faa et par av de ældste og mest adstadige ren,
som trods alle kunster ikke lot sig bevæge til at skynde sig. Han fortalte
ogsaa stadig til skræk og advarsel om en tsjuktser, som i mørke var
kjørt i fuld fart mot en skraatstaaende tynd træstubbe, hadde faat den
ind i underlivet og var blit dræpt, men hverken slike eller mindre uheld
indtraf den vinter jeg var blandt dem.

Naar man naar naboteltene, man bør helst komme susende ind i
fuld fart og braastanse, saa kommer straks de som er hjemme og tar sig
av renen. Konene blir mottat med hjertelige omfavnelser og sætter sig
saa paa huk omkring ilden eller forsvinder ind i soveteltet for rigtig at la
tungene løpe.

Noget som gjør tsjuktsjernes sprog vanskelig er, at konene anvender
en anden uttale end mændene. Nogen almindelig regel for avvikelsene
har jeg ikke kunnet finde, men de bestaar væsentlig i, at hvor mændene
bruker r, kj eller d, der bruker konene ofte z eller bløt s; men mange
ord uttaler de som mændene, selv om nævnte bokstaver forekommer.
For at nævne et par eksempler. Kofte heter «ira», men uttales av konene
«iza», godt heter «mekjink», konene sier «mezink», og «hvad er det» heter
«de ainut», men konene sier «ze ainut». I begyndelsen hændte det flere
ganger, at jeg blev ledd ut, fordi jeg uttalte et ord, jeg hadde hørt av
en kone, paa samme maate som hun. «Du snakker jo som et kvindfolk»,
het det. Avvikelsene gjorde det imidlertid ogsaa altid vanskelig for mig
at forstaa kvindene og følge med i deres prat.

Mændene og mænd og kvinder hilser hverandre med spørsmaalet:
«Er du kommet?» «Jeh», som man maa besvare med sit gladeste ja,
«i, i», hvis man ikke vil faa ord paa sig for at mangle opdragelse. Av og
til anvendes en anden hilsen «metjevnmæk», som vistnok betyr «vi møtes».

Jeg har aldrig hørt anvendt nogen anden hilsen end disse, bortset
fra at en og anden har brukt en russisk likeoverfor mig, men paa mit
spørsmaal, om man ikke sier noget andet end «er du kommet» til et
menneske, man aldrig har set før, fik jeg engang det svar, at man hilste
dem med «Aunni hai», idet man vendte ansigtet bort. Ved avskeden
veksles ingen hilsen, man oplyser kanske, at nu tar man hjem eller man
forsvinder i al stilhet.

300

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnordostp/0354.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free