- Project Runeberg -  Nordostpassagen : Maudfærden langs Asiens kyst 1918-1920 : H.U. Sverdrups ophold blandt tsjuktsjerne : Godfred Hansens depotekspedition 1919-1920 /
312

(1921) [MARC] Author: Roald Amundsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Nordostpassagen

brændte ben. Paa andre steder var det udelukkende træ- eller benrester.
Blandt benrestene kunde jeg med sikkerhet bare kjende sæl-, ren- og
fugleben. Desuten fandtes mange smaastykker av kar, som har været
gjort av ler, og enkelte brudstykker av kniver eller andet verktøi av sten.
Senere paa aaret i slutten av august, naar jorden er mere optinet, vilde
man sikkert kunne gjøre et rikere fund her, men nu naar det bare var
mulig at undersøke græstorven og det aller øverste laget, blev utbyttet
magert.

Om sig selv fortæller tsjuktsjerne, at de nu bor paa hele
strækningen fra vest Kolyma til Anadyr-bugten. En del av dem, som jeg opholdt
mig blandt, tilbringer vinteren i skogene og sommeren langs kysten fra
Kolyma til Tschaun-bugten, andre bor længer ind i landet i sydøst og
flytter om sommeren op paa fjeldene, andre igjen lever hele aaret med
sin ren paa den skogløse tundra længer mot øst helt henimot Kap
Deschnew, om vinteren inde i landet, om sommeren nær kysten, mens
endelig en stor gruppe er fastboende ved kysten hele aaret. De sidste har
ingen ren men mange hunder og kaldes for «atta-kauradlingen» d. v. s.
hunde «kauradlingen». De, som altid holder til paa tundraen med sine
ren, kaldes ret og slet «kauradlingen».

Av nabofolk kunde rentsjuktsjerne regne op en hel række. Først og
fremst har man lamuterne, av hvilke en hel del bor blandt tsjuktsjerne om
vinteren, og som tsjuktsjerne kalder «karamken». Disse, som jeg kom
en del i berøring med, avviker saa fuldstændig fra tsjuktsjerne baade med
hensyn til klædedragt, levevis, sprog og tro, at de fortjener en særlig
omtale senere. Vest for Kolyma bor det jakuter, som har mange ren, ja
enkelte av dem har hester og kjør. Blandt jakuterne bor et andet folk med
forskjellig klædedragt og sprog, et folk, som tsjuktsjerne kalder
«orgo-karamken», d. e. de karamken, som har slæder, tunguser? I sydøst, det
blir henimot Kamsjatka, bor «liøtanien». Disse har ogsaa ren og telter,,
som minder om tsjuktsjernes, men med den forskjel at mange familier
bor sammen i et telt, slik at hver familie har sit sovetelt. Antagelig dreier
det sig her om korjækerne, som skal være nær beslegtet med tsjuktsjerne.
Ved havet i øst bor et folk, som har hætte paa koften, og gjennemhuller
sine kinder og fæster smykker, perler, skjæl eller tænder av dyr der. Dette
er tydeligvis eskimoere. Bortenfor disse paa den anden side av havet
skal der desuten bo et folk, som kaldes dærakan. Deres tale lyder som
fuglekvidder. De er meget fattige og lever mest av fisk og sæl.

Saalangt holder beretningen sig indenfor rimelighetens grænser, men
saa tages fantasien til hjælp. Paa den anden side av havet lever et kjæm-

312

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnordostp/0368.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free