- Project Runeberg -  Nordostpassagen : Maudfærden langs Asiens kyst 1918-1920 : H.U. Sverdrups ophold blandt tsjuktsjerne : Godfred Hansens depotekspedition 1919-1920 /
314

(1921) [MARC] Author: Roald Amundsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Nordostpassagen

at det kunde ikke være «kailak», for russerne hadde forklart, at kailaks
skiber var farvet sorte, hvite og røde, mens dette skibet var helt hvitt. Men
enten vi var «kailak» eller noget andet, saa hadde vi sandsynligvis tobak,
og derfor viftet de til os med et hvitrævskind. Konene ropte «kom med
tobak, kom med tobak!» og gamle Ankjem stakkar graat, da vi først
fortsatte langs kysten forbi teltene. Glæden maa ha været stor, da vi
snudde og la os ind i ’isen ret utenfor teltene deres, men de to dager, som
gik, før isen var saa paalidelig, at man kunde vaage sig tillands, maa ha
været lange for de tobaksløse.

Helt sikker paa at vi ikke var «kailak» eller noget lignende, har de
nok ikke været. De fortalte nemlig videre, at da de første tre gik ind mot
land fra «Maud», hadde tsjuktsjerne set vel efter, om de fremmede bar
geværer. Da saa ikke var tilfælde, forlot 3 av tsjuktsjerne teltene, ogsaa
ubevæbnet, og gik ned mot isen for at møte dem, som kom. De blev
meget beroliget, da de fik se kaptein Amundsens, Helmer Hanssens og
Olonkins tillidsvækkende ansigter; de, som saa slik ut, kunde umulig være
«kailak». Naar jeg senere forklarte, at vi hverken var amerikanere, russere
eller tyskere, blev jeg ofte møtt med en viss mistro; det var merkelig, at
der kunde være saa mange forskjellige folkeslag.

Saasnart jeg kunde gjøre mig nogenlunde forstaaelig prøvet jeg at
faa vite, om tsjuktsjerne kjendte noget til verdenskrigen, særlig om de
vidste, om den var slut. Men mange av dem levet saa sent som vinteren
1919—20 i lykkelig uvidenhet om, at verden hadde staat i brand i 4 aar.
En del kjendte jo til at russere og amerikanere slos med «kailak», det
var derfor det ikke var tobak eller te at faa kjøpt ifjor, men om det nu var
fred eller ikke, visste ingen. Først senere da jeg kom sammen med
la-muterne, fik jeg svar paa mine spørsmaal. Russerne hadde fortalt, at
krigen var sluttet vinteren 1918—1919, og at «kailak», tyskerne, hadde tapt.
Aarsaken til krigen blev fremstillet paa følgende maate: Tyskerne vilde
gjerne handle med lamuterne og tsjuktsjerne, men dette vilde ikke russere
og amerikanere, som i mange aar hadde handlet der, tillate, og saa blev
det krig.

En mere sammenhængende, men adskillig mindre paalidelig
fremstilling av de sidste krigsbegivenheter og begivenhetene i Rusland, fik jeg
i januar av en lamut Kjemeng, som vaaren 1919 var kommet fra Jakutsk.
Beretningen er kanske betegnende for, hvad det fortælles ikke bare de
indfødte, men ogsaa de indflyttede russere, og viser, hvad man uten
bryderi kan faa dem til at tro. Kjemeng fortalte, at tyskerne var meget sterke;
de hadde slaat amerikanerne, men var selv blit slaat av russerne. Mens

314

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnordostp/0370.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free