- Project Runeberg -  Nordostpassagen : Maudfærden langs Asiens kyst 1918-1920 : H.U. Sverdrups ophold blandt tsjuktsjerne : Godfred Hansens depotekspedition 1919-1920 /
343

(1921) [MARC] Author: Roald Amundsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Tro og overtro

livet igjennem, men faar ofte som ældre et navn, som karakteriserer deres
utseende, f. eks. Arennekai, d. v. s. «Tandlausa», for en gammel kjærring,
som faktisk var saa tandløs, at hun kunde lægge underlæben op paa
næsetippen.

Den næste betydningsfulde ceremoni for en tsjuktsjer er
gifter-maalet, da han eller hun forlater sit fædrene telt for at gaa over i den
anden familie, forlater sin ild for at faa del i den vordende egtefælles.
Det traf sig saa heldig, at Kaankaljs yngste datter Gemangaut i vinter
skulde flytte til Noolaus telt, med hvis 7—8 aar gamle søn Angkaue hun
skal gifte sig. Noolan kom til os med kone og søn etpar dager iforveien;
selv kjørte han hjem allerede næste dag, men konen og brudgommen blev
igjen. Den tredje dag om eftermiddagen gjorde vi os klar til at kjøre
avsted allesammen. Paa Gemangauts slæde blev hendes klær, og
hendes smaaskatter, etpar perlebaand og etpar blikbokser pakket sammen,
og øverst blev bundet en lasso, som hun skulde bringe brudgommen.
Gregory eller Kaankalj skulde egentlig hat spyd og bue med, men Oomje
med kone og barn hadde forlatt os for kort tid siden og hadde da tat
familiens spyd og bue med, saa nu var det ingen for haanden. Det fik
derfor være det samme med vaabnene, som ikke paa nogen maate kunde
erstattes med et moderne gevær. Her er nok en skik, som skriver sig fra
tidligere mere blodige tider, men som nu holder paa at forsvinde.

Endelig var vi da alle færdige og kjørte avsted, for en gangs skyld
i en bestemt orden. Forrest kjørte stedfaren, Gregory, saa kom bruden
Gemangaut, som for anledningen var iført sin staselige overkofte, saa
brudens mor Kaankalj, dernæst svigermoren med den ungdommelige
brudgom bak paa en slæde og tilsidst jeg og en av Kaankaljs slegtninger.
Noolan teltet dengang sammen med to unge brødre, og da vi naadde
frem til leiren, stanset Gemangaut ved dette telt, mens vi andre kjørte
frem til Noolans. Gemangaut maatte nemlig ikke komme ind i Noolans
telt før morgendagens ceremonier var gaat igjennem.

Næste morgen blev renflokken drevet hen til teltene, Gemangauts
kjøreren blev fanget ind og bundet bak Noolans telt. Her blev de
besmurt med slik rødfarve, som anvendes til farvning av klær; en stripe
over næsen og en stripe over høire side fra ryggen til buken. Ved siden
av dem blev anbragt en liten slæde med mange rare ting: to gamle
rød-rævskind, 3—4 knipper med mest Y-formede træpinder, omtrent 10—15
cm. lange, svarte og fettede, hist og her omviklet med skindfiller, og
endel figurer av træ og skindlapper. Foran slæden stod ildtrærne med
de mange hul for drillpinden, og benknusehammeren med sin tilhørende

23 — Nordostpassagen.

343

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnordostp/0403.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free