- Project Runeberg -  Nordostpassagen : Maudfærden langs Asiens kyst 1918-1920 : H.U. Sverdrups ophold blandt tsjuktsjerne : Godfred Hansens depotekspedition 1919-1920 /
348

(1921) [MARC] Author: Roald Amundsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Nordostpassagen

Hvordan en likbrænding foregaar, vet jeg mindre om, men jeg vet,
at liket sønderlemmes paa samme maate, før det lægges paa baalet og
brændes med sine klær paa, sammen med slæden, og muligens ogsaa
med vaaben. Det bygges et tilsvarende gravsted, hvor de forkullede
rester lægges paa marken sammmen med hakke, kniv, tekop og
tobaks-pipe.

Følget kjører saa tilbake til teltene, hvor de holder sig iro en dag.
To dager efter drives den avdødes renflok hen til gravstedet, og alle
naboene fra vid omkreds samles; for da skal den egentlige
begravelses-fest finde sted. Mændene maa hjælpe til med indfangning av alle de
ren, som skal slagtes, konene med flaaing og partering. Ved en rik
mands begravelse slagtes ofte 20—30 ren, hvorav mange svære
bukker. Alle hornene samles til en stor haug, og dit lægges ogsaa horn av
ren, som tidligere er slagtet ved teltene. Hele haugen, som anbringes
nordvest for gravstedet, 5—6 skridt fra det, blir avstivet og belastet
med træstammer og sten. Under slagtingen damper hele tiden svære
gryter over et baal, som er tændt ved at gni ild, og tekjelene synger.
De bedste stykker, fete ribber, hodet, tunger og hjerte puttes stadig i
grytene, og saasnart de er kokt, spises de, for at grytene kan fyldes
paanyt. Men hvergang skjæres etpar beter smaat op og kastes hen til
gravstedet. For at faa litt avveksling tar man et margben, gnager fett
og sener av, knuser det og delikaterer sig med den raa marv. Konene
kommer direkte fra den slagtede ren med blod opover armene og
samler sig om brettet med tekopper. Er endelig den sidste tekop tømt,
det sidste kjøtstykke spist og den slagtede ren færdig, saa bryter
man op. Alle, som har hjulpet med slagtingen, faar en ren paa sin
slæde, saa det er ikke svært mange, som blir igjen til den avdødes
familie.

Hermed er begravelseshøitidelighetene forbi for denne gang, men
slet ikke for godt. Et aar efter begravelsen drives renflokken igjen til
gravstedet; der slagtes igjen en hel del ren, hvis horn lægges sammen
til den gamle haug; aaret derefter gjentas det samme og kanske endda
en gang, slik at det ialt blir slagtet ren 3 aar efter dødsfaldet, men
efterhvert færre og færre. Det fjerde aar slagtes ikke ved graven, men
de nærmeste etterlatte kjører dit og bringer med fett, prærem, tunge og
marg, skjærer smaastykker av de forskjellige ting og lægger dem i en
liten haug ved graven. Hvis en av de paarørende senere kommer i
nærheten av graven, ofrer de til den døde litt av hvad de kan ha
forhaanden av mat, litt tobak eller sukker. Offeret sker ikke da ved graven,

348

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnordostp/0408.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free