- Project Runeberg -  Nordostpassagen : Maudfærden langs Asiens kyst 1918-1920 : H.U. Sverdrups ophold blandt tsjuktsjerne : Godfred Hansens depotekspedition 1919-1920 /
352

(1921) [MARC] Author: Roald Amundsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Nordostpassagen

ben, de vældige knokler, de fandt i jorden, vel kunde være for noget, uten
at ane, at jeg befandt mig paa de utilgjængelige omraader. Gang paa
gang fik jeg det lakoniske svar: «Kaa» — «jeg vet ikke», indtil endelig
en svarte: «Det er keedle». Mammuthtænder har sikkert ogsaa været
betragtet med overtroisk frygt tidligere. Navnet for mammuthtand
«Kaina-urretten» kan nemlig ikke bety andet end «Kamak» o: sygdomsgudens
horn, for «retten» betyr horn: Kamakretten — Kamaurretten. Den frygt
de tidligere har næret for mammuthtænder, har de imidlertid overvundet,
de priser, som betales for dem, har hjulpet til det.

Paa den anden side har tsjuktsjerne ogsaa forestillinger om gode,
men neppe kjærlige væsener. Til solen, som bringer lys og varme, ofres
paa forskjellig vis, likedan til enkelte stjerner. Men ved siden herav har
de nok ogsaa en forestilling om et høiere væsen, som ikke er knyttet til
noget synlig. En tid bar jeg en vakker hvit overkofte. Et av skindene
den var sydd av hadde hat en sort avlang flek paa ryggen, og koften var
sydd slik, at denne sorte flekken nu kom midt paa brystet. En dag, jeg
hadde denne kofte paa, traf jeg Boteno, en pratsom gammel mand, som
spurte mig, hvem jeg hadde kjøpt den koften av. Da jeg hadde svart
paa dette, pekte han paa den sorte flekken og sa: «Den renen der
tilhører ––», og saa nævnte han et navn, som jeg desværre ikke

fæstet mig ved, for jeg ante ikke fortsættelsen. Han fortsatte nemlig:
«Det er han, som bor høit oppe» — Boteno pekte mot himlen — «og
som eier alle mennesker og alle vilde dyr og alt, som vokser paa marken;
de renene, som er hvite med en liten sort flek paa ryggen, tilhører ogsaa
ham, mens de som er helt hvite og har blaa øine, tilhører solen». Jeg
forsøkte forsigtig at føre samtalen videre, særlig at faa ham til at gjenta
det navnet, han nævnte, men det lykkedes ikke, og senere har jeg ikke
faat vite mere av nogen anden, trods mange smaaforsøk; men jeg tror
den ene bemerkning, som kom saa aldeles frivillig, fra gamle Boteno, er
nok til at vise, at tsjuktsjerne ikke mangler forestillinger om et høieste
væsen.

I dagliglivet spiller imidlertid de gode magter en liten rolle, men
de onde en desto større. For at holde sygdom og ulykker fra sig, maa
man paa den ene side passe paa utallige smaating og gi nøie agt paa
alle tegn og varsler, paa den anden side maa man tilfredsstille de onde
magter ved ofre. Saavidt jeg har kunnet forstaa, tænker tsjuktsjerne
sig sygdommen som en aand, der besætter den angrepne. Den bor i
jorden. En dygtig trollmand kan tale til jorden og tvinge sygdommen ind
i sin uven, eller han kan drive den ut av sin ven. Saalænge man er vaa-

352

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnordostp/0412.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free