- Project Runeberg -  Nordostpassagen : Maudfærden langs Asiens kyst 1918-1920 : H.U. Sverdrups ophold blandt tsjuktsjerne : Godfred Hansens depotekspedition 1919-1920 /
357

(1921) [MARC] Author: Roald Amundsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Tro og overtro

Da det ivinter blev tale om, at vi skulde reise til aarsmarkedet i
Pansileika var det klart, at vi maatte raadspørre «paritlingen», saa jeg
fik se, hvordan det gik for sig. Av en ren, som blev slagtet ved en
bestemt leilighet, blev skulderbladene skaaret ut, renset fuldstændig for
kjøt og tørket litt over varmen. Gregory tok saa begge skulderblader av
sin ren, mens Oomje tok Kaankaljs. Oomje satte sig paa huk ved
ildstedet foran teltet, pirket frem en liten glo og la den midt paa
skulderbladet til den brændte en liten sort flek med et tversnit av 6—8 mm.
Han gjentok det samme med det andet. Disse blev lagt hen til
avkjøling ute i henimot 30 graders kulde, og saa kom det an paa, om de
sprang meget eller litet istykker. Kaankaljs «paritling» som Oomje
brændte, viste bare nogen ganske smaa sprækker, saa hun kunde trygt
reise, men Gregorys brast meget itu, de viste begge to store aapne
sprækker. Vi hadde mange gjester den dagen, og da skulderbladene var
færdige, gik de fra haand til haand, blev studert og drøftet frem og
tilbake. Gregorys var meget slette, de pekte paa sygdom og elendighet,
saa han burde ikke reise til Pansileika.

Han hadde imidlertid selv stor lyst til at ta avsted, saa han
spekulerte sterkt paa at sætte sig utover det daarlige varsel. En dag erklærte
han, at vi reiste avsted med telt og fuld oppakning trods alt, næste dag
het det, at vi skulde kjøre uten telt, og dagen derpaa, at vi maatte holde
os fuldstændig iro, — «paritlingen» hadde været for slet. En kveld kom
han og fortalte, at om morgenen hadde han kjørt ut med den beslutning,
at vi skulde reise med telt, men saa hadde hans høireren gjæspet, saa
vi maatte opgi alle planer. Naar høire renen gjæsper, betyr det nemlig
ulykke for den, som kjører renen; gjæsper derimot den venstre, er det
en av hans paarørende som er truet. Gregory bestemte sig tilsidst til at
raadspørre renen paa en anden maate, som jeg hadde set ham bruke før.
Han tok da syv av de lange halshaar paa renen og ordnet dem i haanden
til en bundt. Saa knyttet han sammen to og to i hver ende av bundten,
slik at han fik tre knuter og et frit haar i hver ende. Nu grep han de fri
haarender og trak til. Hadde han da knyttet slik, at alle haarene
dannet en sammenhængende lænke, saa var det et godt tegn; fik han
derimot en ring og en kort adskilt lænke, saa var det daarlig. Vi var like i
nærheten av det sted, Gregory hadde utset som vinteropholdssted, da
jeg første gang saa ham raadspørre halshaarene. Familiens yngste
medlemmer hadde ikke været enige med ham i hans valg: de hadde foreslaat
et sted litt længer mot øst. Men Gregory blev overbevist om, at hans valg
var det rigtige, for da vi en dag hadde kjørt fremover i den retning, de

357

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnordostp/0417.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free