- Project Runeberg -  Nordostpassagen : Maudfærden langs Asiens kyst 1918-1920 : H.U. Sverdrups ophold blandt tsjuktsjerne : Godfred Hansens depotekspedition 1919-1920 /
368

(1921) [MARC] Author: Roald Amundsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Nordostpassagen

og kjøt til mark, skog og sol. Ved den leilighet ofres ogsaa til fjeldet
«Onde Perkangai» med sin lodrette sorte nordvæg. Senere naar solen
kommer tilbake, ofres hvite ren til solen, og foruten blodsuppen ofres
da ogsaa blod av renen, idet fingrene stikkes ind i det aapne saaret og
litt blod skvætter fremover. Naar tsjuktsjerne kommer til Pansileika, maa
de ogsaa slagte og ofre til mark, skog og sol. Naar kalvene skal
merkes maa igjen det samme gjentas, og endelig naar de kommer frem til
kysten om sommeren. Alle de slagtninger, som her er nævnt, foregaar
foran teltet i sydøst for dette, den slagtede ren lægges hver gang med
hodet mot sydøst og med en kvist under hodet, hvis man er i skogen.
Ofringen finder sted paa samme maate som ovenfor beskrevet. Det er
hver gang de yngste, som utfører den. Hensigten med disse ofre er nok
at beskytte sig selv og renen, at avvæbne eller formidle de onde magter
i jorden og søke hjælp hos solen.

Men om vinteren finder ogsaa to slagtninger sted med anden
karakter. Den ene er «slagtningen til slædene», som foregaar engang i sidste
halvdel av vinteren. Bak teltet stilles en liten slæde med alle «rengudene»,
som før er omtalt. Dette er først og fremst træstykkene til at gni ild
paa, benknusehammeren, en række knipper av Y-formede pinder og
figurer av skindstykker. En mand hadde etpar rødrævskind blandt «gudene»,
og en anden hadde en gammel isbjørnskalle. Isbjørnen var dræpt av
eiermandens tipoldefar, og skatten var en stor helligdom. Alle disse
saker, som er renens guder, prøvet jeg forgjæves at bytte mig til, det
var ikke tale om at skille sig av med dem; det bragte ulykke over renen.
De er til og med saa ængstelige for dem, at da jeg engang vilde lægge
et bjørneskind, jeg hadde faat fat i, over en slæde, kom Kaankalj
springende og fik forhindret det i sidste øieblik, i den slæden laa nemlig
«rengudene», og det vilde bringe elendighet over renen at lægge
bjørneskindet over dem. Bakenfor slæden med gudene blir det gjort op ild, og bak
ildstedet stilles barneslæden og to-tre kjøreslæder sammen. Slagtningen
foregaar den dag bakenfor disse slæder.

Saasnart den første ren er slagtet, besmører familiemedlemmene
hverandre gjensidig med blod i ansigtet. En stripe over panden, en over
kindene og næsen og undertiden to striper fra mundvikene mot ørene.
Manden anbringer desuten nogen blodflekker paa konens armer, bryst,
knæ og føtter. Dernæst blir det smurt en blodstripe paa teltet, smurt blod
paa «rengudene» og paa slædene. Litt senere knuses et marvben, der
anbringes store marvklatter paa ildtrærne, og litt marv lægges paa
ildstedet. Ved denne slagtning gaar den unge mand, som stikker renen,

368

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnordostp/0430.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free