- Project Runeberg -  Nordostpassagen : Maudfærden langs Asiens kyst 1918-1920 : H.U. Sverdrups ophold blandt tsjuktsjerne : Godfred Hansens depotekspedition 1919-1920 /
374

(1921) [MARC] Author: Roald Amundsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Nordostpassagen

Lamuternes dragt viser, at de, naar de er ute, er vant til at bevæge
sig meget mere end tsjuktsjerne, for den gir ikke paa langt nær en slik
beskyttelse mot kulden, men tsjuktsjerne er jo klædd slik, at de kan sitte
timevis ørkesløse ute, om det er aldrig saa koldt eller kjøre hele dagen.
Lamuterne har derimot ingen slæder, de gaar eller rider. Sadelen er
anbragt helt fremme over forbenene paa renen, slik at rytteren sitter med
benene langs renens hals og bruker uavladelig hælene mot halsen for at
drive den frem eller styre den. Han har desuten ogsaa en enkelt tømme,
som er meget lang, slik at den slæper flere meter bak renen. Endelig er
han ogsaa forsynt med en stok, som han bruker, naar han stiger av eller
paa, men holder under armen, naar han rider. Kvindene rider paa samme
maate. En gang saa jeg en meget vakker ridestok, som konen i huset
brukte, naar familien flyttet. Den hadde et retvinklet bøiet haandtak av
jern med indlagte striper av kobber og tin og var prydet med et par lange
røde dusker.

Naar lamuterne flytter, fører de alt sit med sig paa renens ryg. Kiær
og smaasaker puttes i poser av renbællinger eller skaller. En kløvsadel,
maken til ridesadelen, lægges først paa ryggen av renen. Sadelen
bestaar væsentlig av to puter fyldt med renhaar, og har en opstaaende kant
foran og bak; den første er ofte prydet med et par perlerader.
Kløvsækkene hænger over sadelen og surres fast til renen. Teltduken pakkes
sammen og kløves, og teltstængene anbringes langs siden paa bakerste
ren. Spædbarnene puttes ind i en kurv, som minder fuldstændig om en
barnevogn med opslaat kalesje, bare at hjulene mangler. Kurven hænges
paa den ene side av en hvit ren med en stor pose som motvegt paa den
anden side. De barn, som er saa store, at de sitter trygt i sadelen, rider
paa ren, som desuten har et par lette kløvposer. Renen ordnes i en lang
række, den ene bundet til den anden, og i spidsen rider konen. En familie
klarer sig, efter hvad jeg saa, med 8—10 ren.

Den maate, lamuterne flytter paa, gjør, at de om vinteren har meget
lettere for at komme frem end tsjuktsjerne. Selv om det ligger dyp sne
i skogen, kan de dra avsted uten store vanskeligheter, mens tsjuktsjerne
med sine svære slæder snart kjører sig fast og maa gjøre ganske smaa
dagsmarsjer for ikke at overanstrenge sin ren.

Lamuternes telt er helt ut tilpasset deres maate at flytte paa, det er
let og lar sig lægge sammen til bekvemme baller, som er gode at anbringe
paa ryggen av renen. Det er saa helt forskjellig fra det store, uformelige
og skjæve tsjuktsjertelt, at jeg blev meget overrasket, da jeg drog paa
besøk til vore lamutnaboer og pludselig fik øie paa deres to telter foran

374

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnordostp/0436.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free