- Project Runeberg -  Nordostpassagen : Maudfærden langs Asiens kyst 1918-1920 : H.U. Sverdrups ophold blandt tsjuktsjerne : Godfred Hansens depotekspedition 1919-1920 /
378

(1921) [MARC] Author: Roald Amundsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Nordostpassagen

reste stykker blir anvendt til hansker, tobakspunger, kanter for
snøre-baand o. 1. De overlater stadig stykker til sine tsjuktsjernaboer, som
selv har bruk for semsket skind, men ikke kan eller gider tilberede det.

Mændene har om vinteren altid meget arbeide med at lage
snesko. Midt paa mørkeste vinteren bryter familien op og drar uhindret
av snemasser til Lille Anui for at fælde trær til materiale. Som før
nævnt er det veden av en art osp, som brukes. Denne er meget
let-kløvelig, men det er allikevel ikke daarlig gjort at lage de brede, tynde
brettene bare med øks og kniv. Til at jevne brettene med bruker de
en egen slags kniv, som er bøiet op og har et saa langt skaft, at det
hviler i albuleddet og støttes mot overarmen, naar man spikker til sig.
Efter 2—3 ukers forløp kommer de tilbake med 8—10 par bretter, som
saa skal bøies ved ilden og klæs paa undersiden med bællinger av ren
eller elg. Konen maa tilberede lim av elghud paa den maate, som er
omtalt før, og sy bællingene sammen, men mændene lægger den sidste
haand paa verket. Avsætningen er god nok; de Iamuter, vi hadde som
naboer, kunde faat solgt mange flere snesko, end de gjorde færdig.
Betalingen er hellerikke daarlig, en ren pr. par!

Ved siden av snekkerarbeidet er de fleste Iamuter smeder. Av gamle
filer eller brukne kniver smier de nye, men nogen flinke kunstsmeder er
de ikke. Deres verktøi er jo primitivt — en stor øks til ambolt og en
liten til hammer; men det værste er, at de hærder knivene for meget
eller for ujevnt, slik at de let springer istykker. Ved siden av knivene
lager de piperensere, støper pipehoder av tin eller bly i træformer,
arbeider pipemundstykker, skjæfter kniver eller reparerer gryter. De
kob-berslagerarbeider, jeg har set dem utføre med sine primitive redskaper,
har de al ære av.

For alle disse smaaarbeider faar de enten direkte betaling i form
av et slagt, eller de utfører dem uten at nogen betaling avtales, men
faar saa en ren, naar tsjuktsjerne holder stor slagtning. De Iamuter, vi
traf, var gjennemgaaende noksaa fattige, de hadde 100—200 ren hver,
og det er for faa til, at en familie kan leve av dem. De er derfor nødt
til at arbeide litt for at skaffe sig de nødvendige slagt. De driver ogsaa
en indbringende handel med ren. Deres egne avviker fra tsjuktsjernes
ved at de er mere langbente, har et smalere hode og en længere hals.
Lamuterne sier, at netop fordi de er saa langbente, er de fortrinlige som
rideren i dyp sne, og tsjuktsjerne priser dem for deres hurtighet. I
vinter var jeg vidne til flere renbytter, ved hvilke en lamutren blev betalt
med fra 3 til 5 tsjuktsjerren.

378

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnordostp/0442.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free