- Project Runeberg -  Nordostpassagen : Maudfærden langs Asiens kyst 1918-1920 : H.U. Sverdrups ophold blandt tsjuktsjerne : Godfred Hansens depotekspedition 1919-1920 /
382

(1921) [MARC] Author: Roald Amundsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Nordostpassagen

for i mange henseender er lamuterne meget mere utviklet end tsjuktsjerne.
Den laveste lamuthøvding kaldes Tarjena. Han bærer et slags skilt som
tegn paa sin værdighet og er nærmest en forlikskommissær. Han har ingen
myndighet til at foreta avstraffelser, men maa nøies med at tale partene
til rette og ellers skjælde den ut, som han mener har uret. Hvis
partene ikke forlikes eller bøier sig for hans avgjørelse, maa de henvende
sig til den høiere høvding, Kapral. Han bærer sabel i pragtfuldt gehæng,
som ligger over bryst og skulder. Han har ret til at foreta mindre
avstraffelser med en liten stok, men dreier det sig om store forbrydelser,
maa han overgi forbryderen til lamuternes høieste chef, Taresta. De
to førstnævnte bor blandt lamuterne, lever som dem og adskiller sig
bare ved sit politiskilt og sin sabel, som de bærer ved højtidelige
leiligheter. De utvælges blandt unge lamuter, som har sine landsmænds
tillid, beskikkes av de russiske myndigheter, og trækker sig tilbake, naar
de føler sig gamle. Vore lamuter kjendte sine to nærmeste overordnede
personlig. Den øverste høvding Taresta, kjendte de derimot ikke; de
visste bare, at han bodde langt væk, omgikkes de russiske embedsmænd
som deres like og var en meget mægtig mand. Hans myndighet er visst
allikevel noksaa begrænset; han kan bare straffe med riset og maa
derfor overgi virkelige forbrydere til de russiske domstoler.

Dette var for eksempel tilfælde med lamuten Kjemeng. For flere
aar siden hadde en tsjuktsjer villet stjæle noget kjøt fra ham. Kjemeng
hadde overrasket ham, og det var kommet til slagsmaal. Tsjuktsjeren var
langt den overlegne og fik fort Kjemeng under sig. Da kom Kjemengs
søn til; han trodde, faren, som laa under den rasende tsjuktsjer, var i
livsfare, grep en øks og gav tsjuktsjeren et hug i hodet, saa han seg
livløs om. For dette drap blev ikke sønnen, men faren tiltalt, og efter
mange viderværdigheter ført til Jakutsk for at dømmes. Her blev han
holdt indespærret et aars tid, men tilsidst frikjendt, fordi det var et drap
i nødverge, og efter hvad han selv sa, tilkjendt store skadeserstatninger
i form av te og tobak for det friluftstap han hadde lidt. Han blev endda
en tid i Jakutsk og kom tilbake derfra ifjor høst. Det var ham, som kunde
fortælle den vidunderlige historie om tsaren, som var steget op til solen
for at spørre, hvad han skulde gjøre med tyskerne, og som sat og
fortalte om alle Jakutsk’s vidundere, om slæder, som gik paa hjul uten
hverken ren eller hester foran, om metaltraader, som var spændt ut høit oppe
i luften, og som man kunde tale gjennem uendelig langt væk, om kinesere
og japanere og andre underlige folk, mens tsjuktsjernes forbauselse var
grænseløs.

382

>

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnordostp/0446.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free