- Project Runeberg -  Nordostpassagen : Maudfærden langs Asiens kyst 1918-1920 : H.U. Sverdrups ophold blandt tsjuktsjerne : Godfred Hansens depotekspedition 1919-1920 /
418

(1921) [MARC] Author: Roald Amundsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Nordostpassagen

gjentat, og atter sprang nogen ut. Saa kom de en for en, og tilsidst stod
bare oksene igjen. De blev drevet ned mellem slædene, folkene stillet
sig paa den aapne side av indhegningen, og tre-fire mand gik ut og
tok ut dem, som skulde spændes for slædene ialt 36 dyr. Det var 12
lastede slæder. Kl. 9y2 drog de avsted og ved middagstid var de
tilbake. Imorgen tar de resten. De har ogsaa pakket mit tøi paa en slæde
undtagen soveposen.

24. april. Endnu ingen mand fra Anadyr. Imidlertid flytter nu disse
folk sine telte, og jeg kommer paa avvei for ham, som skal hente mig.
Jeg gjorde verten opmerksom paa dette. Det gjorde tilsyneladende intet
indtryk til min fordel. De hadde nok med sit. Klokken 9 var 74 slæder
pakket og færdige. Der var fanget ind 87 ren. Jeg saa med glæde at
min slæde var tat ut. En av dem kom og tilbød sig for 4 dollars at kjøre
mig dit, hvor min skydskar bodde. Jeg maatte gaa ind paa det. 2 ren
blev fanget ind og glad var jeg, da vi var paa farten. Det gik godt og
let. Jeg hadde jo bare min sovepose og min privatpose, og den er næsten
tom. Ved 6-tiden var vi fremme og et par timer efter kom manden fra Anadyr.
Han blev ikke litet forbauset over at finde mig der. Vi traf ogsaa to
russere, den ene kjendte jeg fra Anadyr. Tsjuktsjerne var fulde og gale.
Husverten sat bundet med hændene paa ryggen, han lignet et vildt dyr.
Da saa min skydskar kom, erklærte han, at hundene og han maatte hvile
mindst en dag. Altsaa en dag til blandt dette ulvepak! Sommetider tviler
jeg paa, at jeg nogensinde kommer mig k’ir av dette. Skydskaren er^
klærte, at jeg maatte ha vandkamikker og avstod mig et par for 4
dollars, en ublu pris. Om jeg kunde faa litt græs til at lægge paa bunden
av kamikkene? Det fulgte vel med paa kjøpet, mente jeg. Da lo de av
min frækhet. Jeg fik rigtignok græsset uten penger, men de tigget og bad
om andre ting. Jeg hadde lyst til at spytte paa dem.

26. april. Jeg vaaknet i storm, og snedrevet trængte ind gjennem
alle huller i teltet. Nu hadde russerne fundet ut, at de ikke vilde avsted
før imorgen, og faat overtalt min kjørekar til at ville det samme, — det
var formeget vand paa isen idag! Men nu hadde jeg faat nok. Jeg var
fast bestemt paa heller at etterlate mit tøi og gaa tilfots over Holy Cross
Bay til et tsjuktsjertelt, hvor jeg visste det var gode hunder nok, og
derfra faa skyds til Kap Bering. Kompas hadde jeg og maatte kunne greie
det. Jeg gav kjørekaren valget: kjøre idag eller ikke. Da gav fyren sig
og gjorde klar. Klokken 5 drog vi avsted. Vi brugte 10 timer over isen.

28. april. Hos Agon fik jeg vite at halvparten av mine hunder, som
jeg hadde efterlatt paa Østkap, var døde. Dette er det værste av alt.

418

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnordostp/0486.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free