- Project Runeberg -  Nordostpassagen : Maudfærden langs Asiens kyst 1918-1920 : H.U. Sverdrups ophold blandt tsjuktsjerne : Godfred Hansens depotekspedition 1919-1920 /
449

(1921) [MARC] Author: Roald Amundsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ben 3. Thuleekspedition

tat fat. Utaalmodigheten velter med blodet gjennem aarene. Den ligger
og kribler en under huden, saa at man ikke har ro paa sig til nogen
ting. Den trækker i lemmerne likesom vokseverk hos barn. Hvad hjælper
det saa, at man foreholder sig, at kakkelovnskroken er lun og yndig, at
husets fire vægger dog er et bedre vern mot en arktisk snestorm end den
blafrende teltduk. Det er bare til liten trøst. Menneskets aand kan ikke
holdes varm ved kakkelovnsvarmen alene. Den døsige luft, den tunge
kulos stemmer sindet ned. Utenfor har den onde Umanak ligget som
et trold, truet som en knytnæve ad ens lysere tanker. Fjeld hviler i
længden tungt paa den slettefødte. «Ut vil jeg, ut!» La det saa bli med
slit og slæp. Slæden der hugger i skrueisen værre end en baat i brænding
skal nok faa vinterens gys rystet ut av ens hjerte.

Allerede tidlig paa morgenstunden begyndte eskimoerne at gjøre klar.
De kom kjørende enkeltvis over fra bopladsen, som ligger paa nordsiden
av landtangen. Der hadde de tilreisende bodd som gjester under opholdet
ved Thule. Jeg kunde ikke undgaa at vaakne, ti de passerte alle tæt
forbi mit hus, og der kunde kjører og deres hunde ikke gaa forbi uten
skrik og piskesmeld. Dels vilde de gierne ha et litet raskt slagsmaal med
mine hunde og dels vilde de gjerne gjøre en liten avstikker om ad min
mødding, hvor der altid kunde være et og andet, det var værd at sætte
tænderne i.

Trods alt spektaklet hastet det dog ikke for mit vedkommende. Der
var god tid for mig til at beskikke mit hus, pakke min slæde og kjøre
bort til stationen. Da jeg kom dit litt over middag var man langt fra klar
til opbrud, jeg kom rikelig tidsnok. Der handledes i butikken, der traktertes
med kaffe i bestyrerboligen, der sludredes og vrøvledes mellem familierne
indbyrdes. De ammasætter, som hadde ligget paa butikkens loft, skulde
bæres ned til slædene osv. osv., men efterhaanden blev saa en og saa
en anden slæde klar til opbrud.

Til allersidst spændes hundene for. Man skubber slæden bort til
det sted, hvor hundene staar bundne i kobbel. I motsætning til hvad
der er skik og bruk i dansk Grønland, holder C. Yorkerne nemlig altid
sine hunde bundet. Saa er man fri for de ulemper som følger med at
ha en hel koloni oversvømmet av mere eller mindre vilde dyr, som laver
masser av unoter, forhindrer alt husdyrhold av heste, kjør og gjeter og
sviner til høit og lavt over koloniens fotstier. Men en dansk grønlænder
vilde betragtet det som et indgrep i hans helligste rettigheter, hvis en
lov fordret, at hundene skulde holdes bundne. Skal man holde en hund
bunden, er man nødt til at ødelægge dens rovtænder. Operationen er

449

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnordostp/0523.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free