- Project Runeberg -  Nordostpassagen : Maudfærden langs Asiens kyst 1918-1920 : H.U. Sverdrups ophold blandt tsjuktsjerne : Godfred Hansens depotekspedition 1919-1920 /
453

(1921) [MARC] Author: Roald Amundsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ben 3. Thuleekspedition

End ikke mit kokeapparat, min primus, der ellers duret høit nok i
den gjenlydgivende hule, denne sindrige maskine, skapt av vore sene tiders
tekniske snille, end ikke den talte længere det tyvende aarhundredes tunge.
Det blev til en mystisk, hvæsende offerflamme, sprunget ut av klippene og
talende sære og forunderlige ord, som kun en yppersteprest i helligdommen
kunde formaa at uttyde.

Efterhaanden falder huleboerne til ro. Ogsaa jeg kommer i min
sovepose, der ligger utstrakt paa slæden. Helmørket æter sig frem over
hulevæggen og gjør anfald paa halvmørket. Halvmørket maa vike for
natteskyggene og kaster sig ind over lysskjæret rundt baalpladsene. Baalene
gaar ut et efter et. Gnistene ulmer endnu en kort tid i mosset og oser op
mot loftet indtil den sidste skolegut er gaat hjem. Saa gaar ogsaa de smaa
lygtemænd langs lampekantene til hvile en efter en. Natten utefra har seiret
og med den kommer ogsaa kulden krypende ind gjennem hulens
munding.

Det varer litt inden jeg falder i søvn. Jeg har det ikke som eskimoerne.
Naar de lægger sig til hvile falder de straks i søvn, som om man hadde
slaat dem for panden med en kølle. Jeg ligger og tænker paa mine
forfædre, neanderthalerne og de andre huleboere. Jeg mindes ikke ret, hvad
videnskapen mener om, hvor længe det er siden, at disse mennesker levet,
men det er dog visst noget som en million aar. Det er meget mulig, men nu,
efter at jeg selv er blit huleboer, er jeg ganske paa det rene med, at
videnskapen tar feil, naar den i neanderthalertypen mener at ha truffet en
menneskerace, der staar apene væsentlig nærmere end vi. Jeg tror ikke, at de har
staat lavere end f. eks. eskimoerne nu tildags. Eskimoerne sitter selvfølgelig
ikke inde med vor viden og kunnen, men jeg tror ikke, at det skorter dem paa
perfektibilitet. Et par generationer vilde være tilstrækkelig til at bringe
dem paa høide med en gjennemsnits kaukasier, og det skulde ikke undre
mig, om det samme hadde været tilfældet med neanderthalerne.

Eller gaa den motsatte vei. Sæt en av vore bedste mænd tilbake til
neanderthalerne. Hvad kunde han utrette? Kan kulturer som den
assyrisk-babyloniske forsvinde fuldstændig i ørkensand, hvor vilde saa én mands
viden kunne formaa at skape noget varig i en verden av uvidenhet under en
kamp for det daglige brød. 2.’ led vilde være en neanderthaler, 3.’ led vilde
ha glemt sin oldefar, og der vilde gaa en million aar inden vort standpunkt
var naadd. Vor tid har naadd det den har, ikke fordi vi har flere
hjernevindinger end neanderthalerne. Utviklingen siden den gang er skapt av
ydre forandringer, ikke av indre. Sammenspillet mellem de stedse økende
slegter har betinget den, har muliggjort den. Darwin har nok ret i sin

453

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnordostp/0527.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free