- Project Runeberg -  Nordvestpassagen. Beretning om Gjøa-ekspeditionen 1903-1907 /
106

(1907) [MARC] Author: Roald Amundsen, Godfred Hansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den første vinter

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

106

NORD VESTPÅ SS A GEN

en dupsko av moskusokseben. Eskimoerne er desuten
utrustet med et rent instinkt i retning av at finde just det sted,
hvor der er utsigt til god sne. Har de ikke sin hervond
med, bruker de en langskaftet kniv, som de altid bærer i
en strop paa ryggen, naar de er paa reise. Vi drev det jo
ikke til nogen fuldkommenhed i at finde sne, men kom dog
saa langt, at vi nogenlunde klarte os.

Væbnet med et uhyre av en kniv møtte vi fire,
Løit-nanten, Ristvedt, Hansen og jeg, hver morgen efter frokost
op utenfor Teraius hytte for at vække gamlingen. Kom
vi ind saa tidlig som kl. 8, laa familien som regel
endnu tilkøis. Op for Teraiu og kom i klærne i en hast
— de eskimoiske klær er vide og rummelige og glider let
av og paa. Mest tid tok det ham at faa fottøiet paa.
Eskimoen er var om sine føtter, ikke bare av frygt for at
forfryse dem, men ogsaa for saarbenthed, slik som han flyr i
is og stenhaard sne den ganske dag. Mindre end 5 plag
paa føtterne greier han sig ikke med. Naar saa endelig
Teraiu havde faat ytter-anorakken paa — paa disse korte
turer brukte han ikke underanorak — bar det avsted. Vi
havde hver vor dag. Men Hansen var den mest talentfulde av
os i bygmesterfaget. Hans hytter var altid rene mesterverker.
I de mange smaa dalfører, som mundet ut i havnen, var der
snart fundet byggeplads og god og rikelig sne. Det tok os
som regel halvanden time at opføre en hytte stor nok til os
fire. Efter endt arbeide samledes vi indenfor for at bedømme
dens værd. Teraiu var hver gang like begeistret.

Mamakpo, mamakpo! ropte han, d. e. det er udmerket!
Hans glædes særlige gjenstand var den belønning, der ventet
ham. Han gjorde intet uten betaling. Denne var nu ikke
overvældende da, et stykke træ eller jern eller hvad der
kunde falde! Han samlet i denne tid materiale til en slæde.
Hans fordringer var ikke store, — meterbord greiet han
sig godt med. Familien og dens utrustning var jo ikke stor,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:00:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnvpass/0126.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free