- Project Runeberg -  Nordvestpassagen. Beretning om Gjøa-ekspeditionen 1903-1907 /
165

(1907) [MARC] Author: Roald Amundsen, Godfred Hansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sommer

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

SOMMER

165

eskimoerne behandlet meget skjødesløst. De slængte det,
hvor det faldt sig, og følgen var, at det blev tilsvinet med
renhaar, muld og smaasten. Ananas renselse bestod
hovedsagelig i at slikke kjøttet. Hun trodde tydelig, at det var
den pure beskedenhed av mig, naar jeg bestræbte mig for
at faa hende til at la være med dette. Naar vi engang
imellem var samlet allesammen i en ledig stund, inviterte
jeg mine venner ind i teltet og trakterte dem med haardt
brød og chokolade. Av alt drikkelig var chokoladen det
bedste, de visste. De smilte over hele fjæset, bare jeg
nævnte ordet. Under disse smaa slabberaser frittet og spurte
jeg dem ut om alle mulige ting angaaende deres liv og
tænkesæt. Ogsaa sproget prøvet jeg at faa litt mere rede paa.
Uglen kunde optræde som alvorlig pædagog; det interesserte
ham levende, naar jeg vilde vite, hvad dit og dat het. Men
Talurnakto var umulig. Han bare lo og opfattet det hele
som de rene løier. Mit eget feltspisetøi var ikke meget rikt,
og jeg sa dem, at de fik klare sig som de kunde. Det
gjorde de da ogsaa og viste sig meget praktiske og
snar-raadige. En kveld, mens vi sat og spiste sammen,
overfaldtes Talurnakto av en heftig kløe i ryggen. Med sine
korte armer kunde han ikke naa til, og resolut grep han
min ske, som jeg for et øieblik havde lagt fra mig, kjørte

den ned i nakken og klødde løs.....

Da jeg var omtrent færdig med mine observationer,
kom løitnanten og Helmer Hansen med dorryen, som de
havde utrustet for at gaa paa langtur til Kap Crozier, den
sydvestlige spids av Kong Williams Land. De vilde her
nedlægge et depot for den kommende slædetur vaaren 1905 —
til Victoria Lands østkyst. Samtidig skulde de lodde op det
trangeste av Simpson-strædet mellem øen Eta og land. De
var utrustet for en maaned og var saaledes med depotet
godt lastet. Distancen mellem Kap Crozier og Ogchjoktu
var 100 kvartmil. Isen, som hittil havde holdt sig fast iland,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:00:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnvpass/0185.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free