- Project Runeberg -  Nordvestpassagen. Beretning om Gjøa-ekspeditionen 1903-1907 /
225

(1907) [MARC] Author: Roald Amundsen, Godfred Hansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den magnetiske nordpols beboere

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

DEN MAGNETISKE NORDPOLS BEBOERE 21 1

brøl. Han lægges straks til brystet. Den lille tror nu at
skulle faa sin tørst slukket og tier øieblikkelig stille.
Na-lungia har imidlertid aldrig været mor. Og nu utfører hun
et av de morsomste kunststykker, jeg har sét. Hun
forstaar jo, at gutten ikke lar sig narre i længden, og tænker
derfor, det er bedst at komme ham i forkjøpet. Hun tar
sig raskt en mundfuld vand, og inden gutten faar tid til at
begynde at skrike igjen, fører hun med en lynsnar
bevægelse barnets mund op imot sin og utfører med en likefrem
forbausende færdighed det kunststykke at la barnet drikke
vandet av sin mund.

Da der nu kommer gjester tilgaards, er hun imidlertid
kjed av at stelle med barnet og lægger det hen for at
passiare litt med de nyankomne. Barnet ligger imens glad og
tilfreds under et renskind og smatter paa sin taate. „Taaten"
bestaar hverken i flaske eller smok, men simpelthen i et
stykke spæk, hvorigjennem der er trukket en lang pinde.
Der er ingen fare for, at gutten skal sætte spækket i halsen,
for pinden holder igjen paatvers ved munden; saa man kan
trygt overlate ham helt til sig selv. Nalungia er en tyk,
trivelig kone paa et par-og-tyve, — rød og hvit som en
rose og ser ut som sundheden selv. Der er forresten noget
litt dorskt over hende.

Det er ingen misundelsesværdig stilling at være mor i
disse egne. Helt til barnet er 2 aar gammelt — ja ofte
længer — bæres det i en ganske liten utsyning paa ryggen.
Det bæres ikke i hætten, som man skulde kunne tro; denne
er kun et nødvendig anhang til den kvindelige beklædning
og har ingen større betydning. Den slaaes selvfølgelig op i
koldt veir, men kunde gjøre samme nytte, om den var bare
tredjeparten saa stor. Men som gjemmested for stjaalne
saker maatte den kunne være meget hensigtsmæssig! Barnet
bæres altid i en slags utsyning, der er saa liten, at den
knapt sees, naar barnet ikke er i den. Det ligger der med

15 ~ Roald Amundsen: Nordvestpassagen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:00:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnvpass/0245.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free