- Project Runeberg -  Nordvestpassagen. Beretning om Gjøa-ekspeditionen 1903-1907 /
261

(1907) [MARC] Author: Roald Amundsen, Godfred Hansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den magnetiske nordpols beboere

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

DEN MAGNETISKE NORDPOLS BEBOERE 21 1

Kabloka, Onaller, Alerpa, Alo-Alo, og hvad de nu alle heter,
Nalungia ikke at forglemme, thi der er mindst 10 av det
navn. „Ørna" avsluttet en række av mindst 20 kvindfolk,
som alle stille og rolig satte sig ned paa de i rund ring
opstillede sneblokker. De saa sandelig ikke ut til at være i
feststemning nogen av dem! Mændene tok plads utenom
kvinderne, som de selv fandt for godt, og snart var de
ogsaa fuldtallige. De var i motsætning til kvinderne alle
muntre og fulde av spøk og latter. Det lot til, at det var
dem, som skulde more sig.

Endelig viser den ledende senior sig. Det var denne
aften Kachkochnelli. Han er iført en let, broderet
renskinds-dragt, men har ogsaa hue og hansker paa. Han bringer
med sig den dyrebare kelaudi, stammens musikinstrument,
som bestaar av en rund træring — som et tøndebaand —
overtrukket med tyndgarvet renskind og med haandtak i.
Trommestokken er en liten træklube overtrukket med
sælskind.

Festen tar nu sin begyndelse. Først træder
Kachkochnelli ind i ringen, derpaa opløfter Anana sin røst og istemmer
noget, som jeg vel faar kalde sang, skjønt jeg har vanskelig
for at bruke dette ord i denne forbindelse — og de andre
kvinder stemmer i med. Noget saa monotont som denne
sang har jeg aldrig hørt; det virker endnu værre i kor.
Men enslags fast melodi maatte der jo være i disse fire
toner, siden de alle kunde holde unisont sammen.

Idet sangen stemmes i, begynder Kachkochnelli at danse
og slaa paa trommen. Det er ikke netop nogen gratiøs
dans. Han løfter, staaende paa samme_ plet, snart det ene,
snart det andet ben, mens han svinger overkroppen frem
og tilbake og utstøter høie hyl. Samtidig bearbeider han
kraftig trommen med klubben, — ikke paa det strukne
skind, men paa rammen. Resultatet av alle disse
anstrengelser er en øredøvende larm. Kachkochnellis dans blir

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:00:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnvpass/0281.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free