- Project Runeberg -  Nordvestpassagen. Beretning om Gjøa-ekspeditionen 1903-1907 /
392

(1907) [MARC] Author: Roald Amundsen, Godfred Hansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tredje overvintring

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

392

NORD VESTPÅ SS/4 GEN

chja blev meget lykkelig. Han havde bare ett barn, en
datter, og en tilvekst til familien som Manni var ikke at
foragte. Samme dag forlot Manni Gjøa, utrustet med klær,
tobak, fyrstikker, saape, 2 geværer og ammunition. Han
hoppet og danset av fryd. Men jeg tænkte jo i mit stille
sind mit. Der blev nok andet liv for den gode Manni nu end
det, han havde ført hos os. — Arbeide fra morgen til kveld og
kanske knapt med maten, naar han kom sulten hjem! Det
første hans nye forældre gjorde, var at klippe av ham
hans svære, prægtige haar. Det var rent synd siden at
se ham igjen. Dagen efter drog han med dem vestover
paa sælfangst. En tre ukers tid efter kom han og besøkte
os. Han havde med et knippe fugl til mig. Han var
allerede faldt svært av, og hans muntre øine havde faat et
sørgmodig uttryk. Hans appetit var likefrem uhyggelig;
han la i sig alt, hvad vi satte for ham. Da han var færdig,
gik han rundt og sa farvel til hver og en. Jeg skjønte jo
nok paa ham, hvad han ønsket, men jeg vilde dog, han
skulde komme selv og be om at faa vende tilbake til os.
Fjorten dage efter kom han igjen. Han havde ogsaa
dennegang et stort knippe fugl med til mig. Men hans utseende
nu var ganske sørgelig. Han var blit indfalden, blek og
mager, og jeg sa da straks til ham:

—• Har du lyst til at komme ombord til os igjen?

Det smil av glæde og tak, som jeg fik til svar, var
uforglemmelig, og dermed var det fortapte faar iblandt os
igjen. Vi var alle blit saa gla i Manni, at der hersket
almindelig tilfredshed ved at ha ham ombord igjen. Ja selv
eskimohaderen Lindstrøm smilte den dag.

Manitchja blev jo noget forbauset ved at erfare, at
Manni var blit kabluna igjen, men han gjorde ingen
vanskeligheder.

Den eneste maate, hvorpaa vi nu kunde opbevare vort
renkjøt paa, var at tørre det. Jeg lot derfor eskimokvin-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:00:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnvpass/0412.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free