- Project Runeberg -  Arternes oprindelse gjennem naturligt udvalg / 1 /
285

(1889-1890) [MARC] Author: Charles Darwin Translator: Ingebret Suleng
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

285
tid, maatte ogsaa resultatet bli nogetnær ens ; og i
saa fald maatte alle artens individer omdannes paa
samme maade.
Fordi de nævnte karaktermærker er betydnings
løse for artens velfærd, er de smaa af-artninger,
som de maaske kan have været gjenstand for, ikke
biet ophobet og forøget ved naturligt udvalg. Naar
en dannelse, som er udviklet ved langvarigt udvalg,
ophører at være arten til nytte, blir den i regelen
foranderlig, saaledes som vi kan se paa rudimentære
organer; udvalget har nemlig ikke længer nogen
ledende indflydelse paa den. Men naar der paa
grund af organismens og livsbetingelsernes be
skaffenhed er fremkaldt omdannelser, som er
betydningsløse for artens velfærd, saa kan de bli,
og blir aabenbart ogsaa ofte, nedarvet omtrent
uforandret paa talrige, i andre henseender ændrede,
efterkommere. For de fleste pattedyr, fugle eller
krybdyr kan det ikke have været en sag af
videre betydning, om de var beklædt med håar,
fjær eller skjæl; og dog har næsten alle pattedyr
faat håar, alle fugle fjær, og alle ægte krybdyr
skjæl. En dannelse, som er fælles for mange
beslægtede arter, hvilken den nu end er forresten,
tillægger vi høi systematisk betydning; og derfor
antages en saadan ofte ogsaa at være af indgribende
betydning for arten. Jeg er altsaa tilbøielig til at
tro, at formforskjelligheder, vi regner for væsentlige,
— saasom bladenes anordning, blomstens eller
frugtknudens deling, æggenes stilling o. s. v., —
i mange tilfælder fra først af optraadte som ustadige
af-artninger, og saa om kortere eller længere tid
fæstede sig, paa grund af organismens og de
omgivende vilkaars beskaffenhed, saavelsom ved
krydsning mellem særskilte individer, men ikke ved
naturligt udvalg; ti da disse form-egenskaber ikke

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:08:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arternes/1/0294.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free