- Project Runeberg -  Arvelighetslære og racehygiene /
126

(1914) [MARC] Author: Ragnar Vogt
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Racehygiene - Menneskelig sjæleliv

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

126

Som regel vil instinkt og intelligens arbeide sammen (Mercier).
Der gives vel neppe nogen opgave, som for hver gang melder sig paa
absolut uforanderlig vis, og derfor heltut kan løses efter fast
instinktiv forskrift. Naar en edderkop f. eks. spinder sin væv,
saa kan nok instinktet besørge mesteparten, men i de stedlige
betingelser vil der altid være noget nyt og uvant, og hertil
maa der tages intelligent hensyn. Fugler bygger rede ifølge sit
instinkt, hvilket dog ikke udelukker, at de kan lægge intelligens
for dagen i valg av bygningsmaterialer o. s. v. —

Jo mere vide og vekslende livsbetingelser, des mere kræves
der selvsagt åv intelligens. Denne faar derfor stigende betyd*
ning efterhvert opover i dyrerækken. Selv paa de høieste ut*
viklingstrin blir der likefuldt tilbake en kjerne av uforanderlige,
fundamentale livsopgaver, som løses ved instinktvirksomhet.

Det væsentlige kjendemerke paa «menneskelig sjæleliv»
bestaar deri, at samtlige former av instinkt* og intelligensvirk*
somhet forenes til et ordnet hele — til en «personlighet». Mel*
lem de forskjellige former av liv gives de’r overgange.

I det følgende skal vises, hvorledes intelligens regelmæssig
støtter sig til instinkt, og hvorledes dette grundforhold bestem*
mer personlighetens væsen.

Organismen kan ikke opta hvilkesomhelst indtryk fra den
ytre verden. Mange virkende indflydelser eller energier gaar
sanseapparatene forbi uten at «irritere» disse. Sansningen kan
overhodet kun gripe de indtryk, som organismen har behov for
eller maa undgaa i kraft av sine instinkter. Selv i det høit ut*
viklede menneskelige sjæleliv virker sansningen paa denne be*
grænsede vis, — synsorganet stimuleres ikke av de ultraviolette
straaler, heller ikke øret av luftsvingninger over eller under et
bestemt svingningstal o. s. v. Vor erkjendelse er saaledes i sin
oprindelse høist ensidig. —

Instinktene bestemmer tillike opmerksomhetens retning.
Alle og enhver har sans for det, som er spiselig og drikkelig.
Om en samling av 10*aarige og 18*aarige gutter befinder sig i
en balsal, vil øiets nethinder motta de selvsamme indtryk; men
de smaa vil allikevel ikke lægge merke til den kvindelige ynde,
som virker saa betagende paa de ældre . . .

Følesæt og vurdering bygger likeledes paa instinkter. Hver
gang et nyt instinkt folder sig ut, aapner der sig hittil ukjendte

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:09:35 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arverace/0132.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free