- Project Runeberg -  Aschehougs konversasjonsleksikon / 2. utgave : Supplementsbind /
465-466

(1920-1932)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Israelsmisjon ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

465

Israelsmisjon—Italia

466

regjeringen for sammen med selvstendighetspartiet å
skaffe en rimeligere valgkretsfordeling, opløste
Thorhalls-son Altinget og vant absolutt majoritet (23 mandater
mot 15 av selvstendighetspartiet og 4 socialdemokrater)
skjønt han kun fikk ca. Vs av stemmene. I,s finanser
er især på grunn av de gode år efter 1926 og
fremskrittspartiets sparsommelige politikk blitt betydelig
forbedret. Fra 1922 er alkoholforbudet delvis ophevet.

Israelsmisjon. Norge har nu 5 misjonærer, en i
Budapest, en i Sofia og 3 i Galatz (en prest, en diakonisse
og en lærerinne), dessuten en kvinnelig misjonær i Oslo.
Formann for den Norske israelsmisjon er prof. Chr. Ihlen.

Istanbul, se Konstantinopel.

Iste!) Edgar, t. komponist og forf., i de senere år
bosatt i Paris og Madrid, har videre utgitt skriftene
«Nicolo Paganini» (1919), «Das Buch der bper» (1922),
«Die moderne Oper» (1923) og «Bizet und Garmen» (1927).

* Istrati, Pa nai’t (1884—), forf. av romaner etc. på
fransk, f i Bumenia som sønn av en gresk smugler og
en rumensk bondepike. I. reiste tolv år gammel ut i
verden, og har under et omflakkende liv prøvd sig
frem som arbeider, tjener, journalist, fotograf o. s. v.,
og undertiden deltatt i revolusjonære bevegelser. Ved
R. Rollands hjelp fikk han utgitt sin første roman, «Kyra
Kyralina» (1923). Siden fulgte «Oncle Anghel» (1924),
«Présentation des Haidoucs» (1925\ «Domnitza de Snagow»
(1926), «Godine» (1926), «Mes départs» (1928),
«Tsatsa-Minnka» (1931), o.s.v. Om forholdene i Sovjet-Russland har
I. skrevet 3 bind under fellestitelen «Vers l’autre flamme»
(1929 - 1930), som til tross for I.s revolusjonære sympatier
rummer en skarp kritikk. På et kjernefullt fransk
skildrer han Orientens brokete folkeliv. I. er en født
forteller, og hans forfatterskap er båret av revolusjonær
lidenskap, levende sympati for de små i samfundet, stor
dikterisk kraft og en umiddelbar skikkelseskapende evne.

* Isøyane, Svalbard, småøer (0.5 km.^) utfor
Torell-breen på vestkysten av Vestspitsbergen. Viktig egg- og
dunvær.

Itagaki, Ta i s uke, jap. statsmann, død 1919.

Italia, 310137 km% 41 200 000 innb. (beregnet 1930).
Med tilhørigheter utenfor Europa 2 580 137 kml, 44000 000
innb. Skibsbesøk i 1929 77 144 000 reg. tonn netto, derav
under eget flagg 60 771 000 tonn og i utenriksk fart
21 599 000 tonn (nærmest likt fordelt på eget og
fremmed flagg). Av byene har Napoli og Genova (hver med
omtrent 10 mill. tonn) det største skibsbesøk, efter dem
kommer Trieste, Venezia og Fiume. Fra I. til Norge
kom 50 skib (derav 45 under norsk flagg), alle med
ladning, 55 500 tonn netto, fra Norge til I. 26 skib (alle under
norsk flagg og med ladning), 26 660 tonn netto
Handelsomsetning ialt 1929 innførsel 21 3, utførsel 15 milliard
lire. Fra I. i 1929 innførtes til Norge varer (mest
kjøk-kensalt, olivenolje, lin- og hampgarn, frukt) for 13 440 000
kr., fra Norge til I. mest tørrfisk o. a. fisk, tørr
cellulose, for 18 314 000 kr. Efter den nye provinsinndeling
av 1926 har I. nu 93 (mot før 76) provinser. Innb.tallene
(i tusener) for de større byer beregnet 1930: Napoli 978
(med forstædene Torre del Greco, Torre Annunziata,
Boscotoccase, Ottaiano m fl. 1110), Milano 969, Roma 925,
Genova 625 (iberegnet 20 forstadssogn), Torino 593. I
1929 oprettedes Vatikanstaten (s. d.) som et suverent
område innenfor I. Efter 1922 (Mussolinis marsj mot Rom)
er der ved lover av 1925 flg. skjedd en del forandringer
i I.s statsforfatning. Regjeringschefen og de av ham
faktisk helt avhengige øvrige ministre danner ikke en
parlamentarisk regjering i moderne européisk forstand:
Intet lovforslag kan forelegges kamrene og intet punkt
settes på dagsordenen uten regjeringschefens samtykke.
Regjeringens myndighet til å utstede lovdekreter er
forfatningsmessig hjemlet og utvidet. Den nyeste valglov (av

17. mai 1928) i forbindelse med dannelsen av den
korporative stat gir de 13 store syndikater og det Store fascistiske
råd den vesentligste innflytelse på sammensetningen av
deputertkammeret (400 mot før 550 medlemmer).
Senatets (nu 439) medlemmer utnevnes (med undtagelse av
de (nu 11) prinser av kongehuset) av kongen for
livstid. — Litteratur. I nyere tid har
hjembygds-litteraturen (regionalismen) og dialektdiktningen vært
meget dyrket i I. Typiske representanter for
hjembygds-skildringen var sicilianerne Giovanni Verga (1840 — 1922),
L. Gapuana (1839 -1915) og Federico de Roberto (1866
—1927), samt napolitanerne Antonio Fogazzaro (1842 —
1911) og Matilde Serao (1856—1927). Populære
dialekt-diktere er bl. a. napolitanerne Salvatore di Giacomo
(1860—) og Francesco Gaeta (1879—1929) samt romeren
Gesare Pascarella (1858 -). Av romanforfattere og
novellister kan for øvrig merkes Alfredo Panzini (1863—),
Luciano Zuccoli 1870—), Ugo Ojetti (1871—), også
virksom som kritiker, Grazia Deledda (1875—), Antonio
Bel-tramelli (1879—) og Marino Moretti (1885—), samt Luigi
Pirandello (1867—), som dog er mest kjent utenfor I.
som dramatiker. Som dramatikere foruten Pirandello,
R. Bracco og S. Benelli kan nevnes Ercole Morselli (1882

— 1921) og Federico Ratti (1877—). Essayister og
kritikere er Benedetto Groce (1866—), Arturo Farinelli (1866—),
Giovanni Papini (1881—), Guiseppe Borgese (1882—) og
Adriano Tilgher (1887—). [Litt.: B. Groce, «La letteratura
della nuova Italia» (4 bd., 1921—22); K. Vossler,
«Italienische Literatur der Gegenwart» (4. utg. 1927);
E. Grillo, «Studies in modern Italian literature» (1930);
Gunhild Bergh, «Modern italiensk litteratur» (1930).]

— Presse. Siste avsnitt av den ital. presses
historie daterer sig fra våren 1923 og må ses i
forbindelse med den såkalte Matteotti-affære som førte
til et voldsomt pressefelttog mot regjeringen fra alle
hold innen opposisjonen uansett partigrenser for øvrig.
Mussolini svarte med et midlertidig dekret av 12. juli
1923, som gav prefektene rundt om i landet
bemyndigelse til i den off’entlige ordens interesse å inndra
aviser som drev oprørsk agitasjon. Ved et nytt dekret
av juli 1924 blev det bestemt at ansettelsen av den
ansvarlige redaktør for en avis må approberes av prefekten
i vedkommende landsdel; endelig blev dekretet av 1923
bekreftet og nærmere presisert ved et kgl. dekret av
juli 1926. I praksis har dette ført til at flere av de
tidligere opposisjonsblader, deriblandt de européisk kjente
Gorriere della Sera i Milano har funnet sig best tjent
med å søke over i fascismen, mens andre, eksempelvis
socialistorganet Avanti i Rom, i prinsippet har oprettholdt
sin stilling som opposisjonsblad. Men som helhet
gjelder det at alle profesjonelle journalister i 1. tilhører en
eller annen organisasjon som står under regjeringens
kontroll, og dermed følger igjen at pressefrihet i
virkeligheten kan betraktes som ophevet. — Historie.
Febr. 1922 falt ministeriet Bonomi, og Facta dannet I.s
siste parlamentariske regjering med Schanzer som
utenriksminister. Under denne avholdtes konferansen i Genua,
og Tripolis’ endelige undertvingelse påbegyntes.
Inn-adtil søkte regjeringen å hevde statsmakten mot den
overhåndtagende fascisme støttet av de fleste borgerlige
partier og socialdemokratene, som 1. aug. forsøkte en
«legitim» generalstreik for å styrke statsautori teten.
Fascistenes energiske optreden bragte forsøket til å
strande; rundt om i byene fratok de efterhånden de
marxistiske partier all makt, samtidig med at regjeringens
autoritet daglig forminskedes og socialdemokratene
svekkedes ved indre splid mellem unitarene, som vilde
samarbeide med de borgerlige partier mot fascistene, og
massimalistene, som vilde fortsette kampen uten allianse
til høire. På en fascistkongress i Neapel gav Mussolini

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 21 10:39:57 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/aschehoug/2-sup/0243.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free