- Project Runeberg -  Kvinden og Socialismen /
231

(1912) [MARC] Author: August Bebel
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

231

kvælstof. Man har regnet ut, at hvis Tyskland kunde
fordoble sit forraad av kvælstofgjødning, saa vilde det
ikke alene kunne dække sit korn- og potetesbehov,
men ogsaaå ha anselige mængder tilbake for eksport.
Og hovedkilden til dette værdifulde gjødningsstof,
saltpeterleierne i Chili — hvor ogsaa guanoleierne
findes — gaar raskt sin uttømmelse imøte, — mens
behovet for kvælstofpræparater stadig blir større
baade i Tyskland, Frankrike og England, og i de
sidste ti aar ogsaa i Amerikas forenede stater. Den
engelske kemiker William Crookes har allerede i aaret
1899 optat dette spørsmaal til drøftelse og betegnet
det som en omstændighet av større betydning end
den mulighet, at Englands kulleier i nær fremtid kunde
tænkes at bli tomme. Som kemiens hovedopgave
betragtet han derfor løsningen av problemet, at
fabrikere kvælstof av luftens uhyre beholdning av dette
stof. Man kan bare erindre, at der over hver
kvadratcentimeter jordoverflate findes et luftkvantum, som
veier et kilogram, og at fire femtedele av dette er
kvælstof; herav kan regnes ut, at den jordiske
atmosfæres kvælstofindhold beløper sig til omkring 4000
millioner ton. Det nuværende aarlige forbruk av
salpeter svarer til en kvælstofmængde paa 300 000 ton.
Selv om der altsaa ikke fandt sted nogensomhelst ny
tilgang paa kvælstof saa vilde atmosfærens beholdning
være nok til at forsyne jorden med dens nuværende
salpeterforbruk i 14000 millioner aar.

Og denne opgave er nu løst. Allerede i 1899
fremstillet A. Frank og N. Caro ved at la atmosfærisk
kvælstof indvirke paa kalciumkarbid (kalk og kul)
under høi temperatur kalciumcyanamid, som i raa

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 14:22:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bakvinden/0233.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free