- Project Runeberg -  Kvinden og Socialismen /
283

(1912) [MARC] Author: August Bebel
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

283

gzjøre fremskridt som nu og vilde maaske endog befinde
szg utmerket vel derved.«

Men hvorfor skal dette bare gjælde de «store sjæle»
og ikke ogsaa de andre, som ikke har nogen «store
sjæle»>? Kunde en Goethe, en George Sand, for kun
at ta disse to av alle dem, som har handlet og handler
som de, leve efter sit hjertes krav — og offentliggjør
man saa navnlig om Goethes kjærlighetsaffærer halve
biblioteker, som av hans beundrere og beundrerinder
sluikes med en slags andægtig henrykkelse, hvorfor da
hos andre misbillige det, som gjort av en Goethe eller
en George Sand, blir gjenstand for ekstasisk beundring?

Nu er det vistnok saa, at det er umulig at indføre
frit valg i kjærlighet i den borgerlige verden — deri
resulterer jo ogsaa vor bevisførelse —; men la alle
komme under de samme sociale betingelser, som
nutildags kun blir materielt og aandelig utvalgte tildel,
og den store masse har den samme mulighet til
lignende frihet. I »Jacques« skilder George Sand en
egtemand, som til en anden fælder følgende dom om sin .
hustrus egteskapsbrud: »Intet menneskelig væsen kan
befale over kjærligheten, og ingen er skyldig, naar han
føler den eller mister den. Hvad der fornedrer kvinden,
er løgnen; det er ikke i don stund hun hengir sig til
den elskede, at egteskapsbruddet sker, men det er den
nat, hun derefter tilbringer hos sim mand. Jacques
føler sig ifølge sin anskuelse forpligtet til, at rømme
pladsen for sin rival (Borel), idet han ræsonnerer som
saa: »Borel vilde i mit sted rolig ha prylt sin kone og
uten at rødme efterpaa tat hende i sine arme, efterat
hun var nedværdiget av hans slag og hans kys. Der
gives mænd, som paa orientalsk manér uten videre slaar

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 14:22:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bakvinden/0285.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free