Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 16 -
At han, vår eneste støtte, sa dette, gjorde det
enda mere uhyggelig for mig.
«Jeg skal aldri gjøre det mere,» sa jeg. «Må
mor og far få vite det — enda — ? Kan jeg
ikke få lov til å forsøke litt efter litt å be«
tale.»
«Nei, min dreng. Jeg må underrette din far.
Du bør gjøre det samme.»
Drengen torde ingenting si mer, han fikk for«
nemmelser i halsen.
Men solen steg op igjen i sin vante mildhet,
og jeg fikk en elskverdig hånd — og de ulykk«
salige pengene. Idet jeg var ved døren, åpnet
han vinduene på vidt gap. Siden gikk det op
for mig at det var mine fettlærs støvler som var
skyld i det.
Han bad mig også til aftensmat. Det var en
selvfølge at jeg med glede var mere enn villig
til å komme.
På mitt lille rum satt jeg og spekulerte på
om jeg burde kjøpe et par fine sko, for da jeg
kom hjem, oste det av fettsmørelse. Lukten hang
igjen i værelset.
Jeg tenkte på de elendige, forkvalmte menne«
sker ombord, som sikkert hadde følt sig enda
sykere da de kom i nærheten av mine landlige
føtter. Jeg syntes jeg så skibet ligge på havnen
og lufte ut.
Jeg gikk i byen for å kjøpe det nødven«
dige fottøi. Pengene puttet jeg i baklommen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
