Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 132 -
«Benene på jorden,» sa han. «Derfra kan
dere svinge dere op mot Guds himmel.»
Der lærte jeg å hate den forlorne «Stimmung*
machen»: det å gi ordene en eller annen søt»
laden klingklang, eller la dem svinge for sig
uten kontakt med det naturlige i spørsmål og
svar, til de medspillende i ensemblet. De som
vilde skape en slags forloren fasade istedenfor
å være den de fremførte i sjel og sannhet,
dem slo han kloen i. Han gikk omkring som
en liten panter efter sitt bytte. For å tale om
mig selv, vet jeg at jeg fra første stund jeg satte
iscene hjemme og ute på de første teatre,
var på vakt mot den lettvinte unatur.
I denne tid fikk jeg et brev fra far, hoved»
sakelig om skuespillerkunst:
Kjære Bjørn,
den ene dag et av de smukkeste brev med
noget av det smukkeste av dig selv i fine, varme,
sterke uttrykk, sneidige ved sin humor. Den
næste dag alt dette forbannede, som er en plage
for dig selv og for oss. Nei, at du enda har
gjeld.
Du Bjørn, synes oss den beste av alle, fordi
du er den mildeste, fullest av sang, jeg mener
ikke kunstens, men hjertets, den som er kilden
i all poesi, lengselens, hengivenhetens edle
krefter.
Fru Janson gav mig ditt brev om skuespiller«
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
