Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 133 -
anlegget og dets arbeide. Du har rett i det at
en født skuespiller alltid søker «tonen», stillim
gen, blikket, minen, figuren, og at han er så
øvet i det at han kan gjøre det til den utenke*
ligste tid, skjønt den hele smerte, den hele glede
den hele hengivelse neppe deler sig slik, at den
lurer med det ene øie på sig selv, der er noget
skadet i den som kan det, eller rettere: inn>
trykket kan aldri bli helt i en sånn natur, han
står alltid foran et speil. Det er en ulykke
å bli slik Imidlertid, det er sant dette med
tonen, at den uavlatelig må søkes og gripes,
det er så sant at er den grepet, så lar den sig
lettere reprodusere. Men så kommer det som
ikke er sant, at siden kan den gjengis uten at
følelsen er med. Den kan gjengis, ja, men den
innviede merker forskjellen, og dette gjør vir>
tuosen så vemmelig i hans øine. Saken er, at
den som ikke tyvende gang kan gå helt op i
sin rolle, helt fylle den med sin vilje og sin
kraft, all sin fantasi, han er — en stor mimiker,
stor deklamator, men ingen stor skuespiller.
Dette ord i sin hele samlede tydning. I Coque*
lins fag (det komiske) kan kanskje illusjonen
lettere istandbringes, men jeg våger mot ham
selv1 å påstå at den dag han er oplagt, d.v.s.
ikke hindret av noget fra å være helt hos sin
gjenstand, altså gi den sin sjel, den dag spiller
han bedre, gjør sterkere illusjon enn den dag
1 Du vet han forfekter den lære jeg her bekjemper.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
