Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 195 -
nene og kjørte mot høidene i Budapest. Op til
vinkjellerne og vinjerne bar det. De skulde gi
vår livslyst av sin overflod. Vi var omtrent
tyve. Alle høist ulovlig påklædd, enda smin«
ket med skjegg og parykker på og det hele.
Flere av de ville krigere hadde arr efter veldige
slag. Brune og værbitte satt vi der. Altsam«
men teatersminke. Kommet ned i den dype vin«
kjeller red vi tvers over de store vinfatene under
de store mørke hvelvingene, oplyst av fakler
som stod fast i murveggene. Der fikk vi tokayer
efter ønske og meget, altfor meget mere enn vi
ønsket. Noget koldt med paprika åt vi i oss.
Så laget vi musikk som smalt under loftet.
V gikk i vei med vårt største nummer Tann«
haüserouverturen. Hver lot som han hadde et
instrument og gjorde det efter. Seydelmann
dirigerte. Jeg har en svak følelse av at ouver«
turen har vært spilt bedre rundt om i verden,
men aldri med større begeistring, den natten
under vindunst dypt nede i jorden. Timene
glemte oss eller vi dem. De gikk ned i det
evige hvelv uten at vi enste dem. Men vinen
tok sig av oss. Litt efter litt veltet den de for«
skjellige instrumenter ned fra fatene. Vi lå
rundt om og laget snork uten takt og tone.
Klokken syv om morgenen skjøt verten av en
revolver nede i hvelvingen. Det gjorde ikke
den ønskede effekt. Vi våknet ikke. Da brølte
v. Raven:
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
