Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 203 -
ved armen, en høi vakker blondine. Jeg brente
efter at vielsen skulde slutte. Og da de kom
nedover igjen, stanset jeg hele høitideligheten
og stod hos dem. Streben sa overstrømmende
glad hvor vi om aftenen skulde møtes sammen
med dem og hans elever og venner.
Det blev en uforglemmelig fest. Og alle var
vidunderlige mot mig. Men der var en elev av
ham. Et lyrisk sprudlende opkomme, wiener*
prinsesse, som jeg kalte henne. Hun hadde fått
alle attributter for å kalles slik. Hun fikk sin
utnevnelse utpå kvelden fra hele forsamlingen.
Jeg satte et herlig diadem over hennes blonde
hår Det så prektig ut sa jeg da vi hyldet henne.
Alle klappet og var enige. Det var keiserens
nye kiaer. Ingen så det. Og kappe fikk hun
fra samme verksted. Og hun gikk under en
usynlig baldakin båret av fire andre som også
var av kongelig blod. Det nydeligste barne*
teater var det. Jeg satte henne op på et høit
sted, og hun sa frem dikt med overordentlig
temperament om sommer og sol og megen kjær*
lighet. For mig var hun hele festen. For henne
slo mitt hjerte som aldri før. Det følte jeg.
Hun var knapt seksten. Jeg fulgte henne hjem
til hennes dør. Hun bodde hos sin mor. Jeg
inviterte henne til Ringtheatrets åpningsfore*
stilling: «Hoffmanns eventyr» av Offenbach.
Hun tok henrivende imot det. Som den eldre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
