Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 275 -
hvite hansker. Ferdig til skoleritt i
manesjen-Jeg lot henne ri forbi, så sang jeg efter henne
«På solen jeg ser». Hun bråstanset. Snudde
hesten glimrende, lettvint og holdt foran mig.
«De her nu? Allerede midt på sommeren,
kommer De fra Paris?»
«Jeg vil helst forhøres hjemme hos Dem,» sa
jeg «Så kan vi ta det med ro innen jeg skal
dømmes »
Leende var hun enig. Leende gledet hun sig
over vårt gjensyn. Og i leende galopp red hun
bort.
For en masse mennesker Pollini rådet over.
Skuespillere, sangere, orkester, kor o. s. v. Jeg
var alltid i og omkring teatrene. Spilte alt
mulig og så alleslags prøver. Ofte hadde jeg
i Aitona en rolie i de første aktene, og en annen
i siste akt i Hamburg. Eller omvendt. Vi blev
kjørt frem og tilbake. Ekspresskomedie kalte
jeg det. Pollini hadde en stor evne til ikke å
la nogen gå ledige.
«Spanske studenter», den danske opera av
Lang e«M ü 11 e r, skulde opføres. Sant å si
hadde jeg gjort operainstruktøren opmerksom
på den. Lange=Miiller kom til innstuderingen.
Vi var meget sammen. En nervøs, sensibel
natur, elskverdig imøtekommende. Næsten all«
tid hadde han hodepine. Allikevel huset den
syke hjerne hans skjønne musikk fylt med:
«Danmark deiligst Vang og Vænge». Alt som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>