- Project Runeberg -  Barn och Ungdom. Nordisk Social-Pedagogisk Tidskrift / Årgång 1922-1923 /
118

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1922 - Wiesener, G: Nordisk samarbeide i barneforsorgslovgivningen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

IIS



man her kunde opnå ensartede lover i land, som grenser til hverandre
og hvor forbindelser i og utenfor ekteskap er av fremtredende
hyp-pighet.

Hvad lovene om forsømte barn og om pleiebarn angår, tror jeg, at
ønskeligheten av ensartethed er mindre fremtredende. De norske lover
ialfall kan anvendes på alle, som opholder sig innenfor landets
grenser, og noget behov for å ha bestemmelser, som er konforme med
nabolandenes, har såvidt mig bekjent ikke gjort sig gjeldende.

Det annet spørsmål — om det er mulig å opnå ensartede lover —
vil efter det, jeg foran har utviklet, fra norsk synspunkt bare være
aktuelt For lovgivningen om underholdningsbidrag. Jeg tror ikke, det
er mulig her å opnå ensartede lover. lalFall når det gjelder barn
utenfor ekteskap er forskjellen mellem det norske og særlig det svenske
rettssystem for stor. De norske regler, som fører til at bidragsplikt i
det langt overveiende antall tilfeller fastslåes administrativt, er helt
forskjellige fra dem, som gjelder i våre naboland. Dessuten har barn
utenfor ekteskap i vårt land full arver ett og navner ett overfor faren,
hvad der jo ikke er tilfelle i våre naboland. Disse forskjelligheter tror
jeg er av så fundamental betydning, at de vil stille sig iveien for
ensartede lover. Og nogen tilnærmelse i realiteten mellem de forskjellige
lands retssystemer i disse punkter, kan man vel neppe gjøre regning
på i nogen nærmere fremtid. — Forsåvidt angår lovgivningen om
bidrag til barn i ekteskap, er forskjellighetene ikke så store. Men også
her har Norge — i motsetning til Sverige — systemet med
ileg-gelse av bidrag av administrative autoriteter. Domstolene blandes
ikke inn.

Om jeg enn efter dette mener, at helt ensartede
underholdnings-lover vel kan være ønskelige, men vanskelig lar sig gjennemføre, tror
jeg dog, at man bør istandbringe et partielt samarbeide, nemlig For å
fjerne de meget store vanskeligheter, som særlig ugifte mødre (med
barn) kan komme op i, når de skal søke bidrag af fedre med bopel i
et av de andre land. Jeg skal ikke her foreta nogen detal jert
gjennemgåelse av de nordiske lands herhenhørende lovgivning.*) Jeg skal bare
anføre, at det meget enkle og lettvinte norske system gjør, at
uten-landske mødre (med barn) har temmelig lett for å opnå bidrag av fedre
boende i Norge, mens derimot mødre i Norge ofte har meget vanskelig
for å få bidrag av fedre i utlandet, særlig i Sverige, som jo krever
av-gjørelse ved domstolene. Ialfall fra norsk synspunkt vilde det være øn-

*) Se herom »Norden«s årbok for 1921 s. 138 fg.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri May 10 20:19:35 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/barnungdom/1922-23/0122.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free